I Fort Augustus ble det endelig et måltid på restaurant, første gang siden vi dro hjemmefra!! Det var på tide syntes barna 🙂 Ikke den store kulinariske opplevelsen, men den største fish&chipsen Sverre noensinne hadde sett, så der var det egentlig mat nok til flere.

Vi tok en sniktitt på slusene vi skulle videre på dagen etter og barna fikk kjøpt seg en is hver. Det var kjempevarmt og da var det godt å finne en stor park med høye løvtrær å gjemme seg under. Der var det et utrolig rart arkitektonisk boligprosjekt hvor de har krysset en gammel steinkirke/katedral med noen gule flate murkasser. Var luksusleiligheter til salgs og til leie, men vanskelig å finne en vinkel så det kom til sin rett..

Etter middag lekte barna med Pernille og Victor, de lå på brygga da vi kom inn. Da ble det en kjapp badetur og så lek i parken.

Dagen etter fikk vi ca 5 minutter fra vi fikk beskjed om at vi skulle være med første flight til svingbroen åpnet, så da var det bare å hive seg rundt. Vi holdt følge med Aida og Too-Ticky og en belgisk båt gjennom alle slusene og broene, sistnevnte hadde en ny type seil, de hadde hengt dinhyen i et opphal og stroppet den fast rundt masten, utrolig at de så noe i det hele tatt!! 😀 Vi gikk til Gairlochy og rakk akkurat å å dra over taket før regnet plasket ned. Godt med en dusj den kvelden.

Dagen etter gikk vi på tur i fjellet, eller opp på en høyde der vi så utover Loch Lochy, på vei ned igjen ble vi tipset om å dra til Colonsay av en skogvokter. Det viste seg å være et godt tips! Kommer tilbake til det litt lenger ned.

Tilbake ble det klesvask, brødbaking og hviledag, og et helt spesielt besøk på en gammel skute som heter Wigeon of Fern. Barna hadde tatt seg en dusj og på vei tilbake vinket en mann på oss og lurte på om vi ville se en ekte båt. Vi gikk ned til han og fikk en omvisning i skuta Anne og Jim Foster hadde eid i 10 år. Båten var fra 1936, en gentlemannsbåt som hadde tjenestegjort i krigen og vært med på Dronningens 25 års jubileum i 1977 på Themsen. Nå hadde de restaurert den og den står oppført i National History sin skipslogg.

Jim har samlet på pistoler og samuraisverd hele sitt liv og alle skattene har han ombord. Han viste villig vekk den ene flottere enn den andre, så gamle som fra 1700-tallet. I salongen hadde han en samurai som Sverre fikk posere sammen med, og da vi skulle gå ga han Sverre en beltespenne som hadde tilhørt en samurai!! Litt overveldet og tilbake i båten hang vi opp klesvasken og da kom han bort til oss med et nydelig emaljert epleskrin til Frøya og en sylskarp kniv han hadde hatt i over 30 år som han ville Sverre skulle ha på båten ‘in case or emergency, for the ropes!’

Båten er nå til salgs for 120.000 britiske pund om noen er interessert.

Vi ble med første flight i slusene og det ble en kjølig og våt siste dag i kanalen. Vi bunkret i Fort William i påvente av å gå ned Neptunes Staircase, en rekke med 7 sluser og to broer som forseres i ett. Vel nede måtte vi vente på at Harry Potter toget skulle gå før de kunne åpne broene. En siste sluse og vi var tilbake i saltvann!! Vi la oss til på en bitteliten brygge rett utenfor, 12 meter og så lavt at vi såvidt gikk klar av bunnen da det var lavvann. Vi fikk en båt utenpå oss og han satte masse svarte fotspor på dekk som takk for seg…se gjerne videoen av siste etappe her:

Neptuns Stairs to Corpach in four minutes

Igjen spiste vi ute og denne gangen med WiFi, både barn og voksne satte på nedlasting og opplasting av diverse duppedingser, både jobb og gøy, og de hadde glutenfri fish&chips og Strongbow cider! På vei tilbake øvde vi litt på håndball før vi krøp til køys kl 21.

Ny dag var på vei, eller egentlig ikke, klokka var 04 og vi la fra kai rett ut i tåka. Lang ull under og fullt seilhyre, lue, støvler og hansker. Kapteinen returnerte til køya etter å ha sluppet tauene og det var rart å stå til rors uten å kunne se overgangen fra vann til tåke og etterhvert regn.

På vei utover kjørte vi gjennom et bredt belte av glassmaneter som ventet på tidevannet, millioner av de, tett i tett!! Utpå morgenen kom vi til sundet der det visstnok skulle gå unna, men vi var nok litt tidlig ute (ref alle manetene litt lengre inn) for fikk bare en økning på 1.7 knop på vei ut. Tåken tetnet til og det var vanskelig å se forskjellen på fiskebåter og stein i vannet på langt hold. Det ble utrolig kaldt før sola sto opp, men en delfin gjorde det litt mer interessant og det var kjempedeilig å gå under dekk når Snorre tok over vakta kl 07.

Et par timer senere kom det både sel og delfiner!

Irskesjøen:
Siden Colonsay ikke har noen gode havner for vår størrelse båt la vi oss på naboøya Oronsay i en fin bukt, vi ankom ca kl 14 og ble ønsket velkommen av flere sel. Vi gikk på oppdagelsesferd og så både storfe, sauer, gjess og fant også restene etter to sauer som antakelig var tatt av tidevannet og ikke kommet seg på land igjen..

Tilbake i båten ble det middag og Carcasonne mens flere sel kom på besøk. merker at de er der når du hører at de puster ut i det de bryter overflaten, kjempesøte!

Dag to startet med at vi koblet til det siste toalettet, så nå kan vi bruke alle tre i havn også!

Så gikk vi opp på den høyeste toppen, hele 99 meter!

Derfra er det fantastisk utsikt over de tropiske strendene dise øyene kan tilby, bare synd det var litt vel kaldt i vannet!

Vi gikk ned på andre siden og kom til the Priory, et kloster, som ble oppført en gang mellom 1325 og 1353. Her kunne vi bare gå inn, riktignok på egen risiko, men du verden så kult det var der! En hel labyrint av rom og store inngraverte steinplater som tilhørte graver fra 1500 tallet. Øverst på ruinen lå det en påfugl og koste seg i ettermiddagssolen! Barna fant masse fine fjær som ble med ombord i Elvira.

Snorre har laget et heisesystem for dinghyen og jeg har fikset gnagsåret på opphalet til codeseilet med tråden vi fikk av Willy.

Igjen startet vi tidlig, for å rekke tidevannet. Har funnet en løsning på ankeret, men det tar tid å få det opp da alt er manuelt, til alt overmål kom en diger brennmanet og klistret seg fast til siste meteren i det vi dro det ombord, så både ved bytting av kloakkrør og da fikk jeg god bruk for de svarte hanskene Trond! En stor flokk med sel kom og så oss avgårde.

Vi rundet odden nord på Islay og merket at farten økte og ventet på at vi skulle få 2, kanskje 3 knops medstrøm som det står i tabellen. Men det bare økte og på vei forbi Bunnahabhainn destilleri fikk vi hele 4,7 knops ekstra fart! Det var gøy!

Da vi kom til Port Ellen var det masse plass å velge i mellom i motsetning til hva vi var blitt fortalt av et par lokalkjente for et par dager siden. Nesten så vi ikke dro hit pga dem..Kjempekoselig sted med masse søte hus. vi har vært innom en kirke at nyere dato her, barna er nyskjerrige så det er bare å henge på. Oppdaget en borg litt lenger ned, tenker vi skal se litt nærmere på den i morgen.

Under innseilingen googlet jeg prisen på wiskey fra Port Ellen 1978, vi hadde bestemt oss for å kjøpe en flaske. Sist vi så den på Charles de Gaulle på mellomlanding på vei til bryllupsreisen kostet den rundt 1000,-. Nå, siden de har lagt ned hele greia, koster en flaske svimlende 20.000,-!!!! Et durabelig innhogg på reisebudsjettet der altså!!
(Eller ikke…….!)
Skal visst åpne igjen i 2020, så kanskje vi skal seile over til relaunch? Står også på listen over things to do å ta en selfie foran destilleriet. Kanskje i morgen.

I dag har vi skuret dekk, akterlemmen er polert og vokset, glideren på vesten til Frøya er satt på og alle vestene bærer nå skilt med navn og opprinnelsesland på.