Utsjekk fra Rabat innebar faktisk gjennomgang av båten i større grad enn ved innsjekk, lurer på hva de så etter? Gikk også gjennom kjøleskapet og bak søppelkassen… Vi fikk faktisk også det blå papiret som visstnok skal være vanskelig å få tak i, null stress ser det ut til 🙂 Kapteinen fikk også en tur bakpå en moped ifbm utsjekk.

Det var deilig å være utpå igjen, selv om det var mye dønninger. Det ble også et bad i nettoen (!) Just for the sake of it! 🙂 På kvelden benket vi oss foran pc’en med en episode av Vacation med Chevy Chase og co, utrolig gøy.

 

Midt i filmen var det noen som sa ‘Hallo? Hallo?’ nede fra byssa, skvatt skikkelig, gikk ned og skrudde på lyset, fant ingen uvedkomne, men så, plutselig braket det en skikkelig promp på vhf’en. Fiskerne her nede har definitivt ikke noe respekt for kanal 16! Det ble litt promping frem og tilbake, latter og sang og tilslutt skrudde vi faktisk av lyden.
På natta var det fullmåne og god temperatur og vi hadde god tid.

 

Neste dag ble også langsom, vi seilte, badet, leste, spilte terning, ipadtid og vi voksne sov litt på skift. Ny natt og det var en del flere fiskebåter på radaren, men lite sikt pga tåke. Det var kaldt og vått. Snorre ser en fiskebåt som passerer ganske nærme, så snur den rundt og begynner å følge etter. I det han kan skimte den bak seg i tåken gir han full gass fremover. Da kommer det på kanal 16: ‘I can see you…!!! Moahahahhah!’

Vi kom inn til Essauira på morgenen. Det er den trangeste havnen vi har vært i, og som eneste lystfartøy ble vi objekt for mange nyskjerrige fiskere. Vi ble pekt mot kystvaktbåten og fikk beskjed om å legge oss longside på den. Litt spesiell følelse.

Snorre ble kjapt hentet og jeg fortsatte å fortøye blant alle båtene. Så var det å steke brødet som hadde hevet hele natten. Deilig med nybakst! Følgesvennen til Snorre fikk en pakke sigaretter og noen dirhams og etter det passet han båten vår vært sekund vi ikke var hjemme, dette fant vi først ut senere.

Vi gikk oss en tur i medinaen og du verden så flott sted! Her følte vi oss velkomne, og litt eksotiske. Som Frøya sa etter å ha blitt strøket over hodet:

Jeg føler meg som en eksotisk fisk!  -Frøya

Vi kom raskt i prat med en krydderselger og ble dratt inn i butikken hans for å lukte og se på krydder. Vi fikk lov til å gå uten å kjøpe noe og det gjorde at vi faktisk gikk tilbake til han senere på kvelden og kjøpte krydder for en svimlende sum penger!

Før det gikk vi frem og tilbake i medinaen og kikket på alt det spennende de hadde å by på fra gull og sølv, til kunst, krydder, mat og klær. Barna fikk postet postkortene sine til klassen, håper de kommer frem før vi kommer hjem! 🙂

På vei tilbake kjøpte vi ferskpresset granateple og appelsinjuice, nydelig!

Vel tilbake i båten fikk vi vite av vakten vår at det var de som hadde hentet inn nordmennene som hadde forulykket med katamaran utenfor her for et par uker siden. Viste private bilder og greier!

Etter en pause i båten gikk vi på restaurant og testet tajine, marokkansk krukke og rett med samme navn. Kjempegodt og naturlig glutenfritt! 😀 Da vi gikk tilbake til båten kom tåka, fikk da vite at det betydde varmt vær dagen etter. Det var en trolsk stemning i havnen.

Og varmt ble det, vi gikk hele medinaen bedre etter i sømmene og drakk masse vann. Kjøpte noen flotte treskrin og noen treterninger og spiste lunsj på Chabby Chic, en roof top café med deilig mat! Der fikk vi også tips om et supermarked.

Vi gikk ut av medinaen og praiet en hestedrosje sammen med tre andre damer. De synes sikkert det var like eksotisk som oss å dele drosje! Vi fylte sekker og poser med mat og praiet en ny drosje tilbake. Sverre fikk sitte foran og da kusken satte seg inn ga han pisken og tøylene til Sverre! Gjett om han var fornøyd! Det gikk i full galopp nedover gata! Hesten fikk en gulrot og mannen litt ekstra som takk for en moro avslutning på turen.

 

Plutselig fikk vi beskjed om at imorgen må dere reise. Det hadde vært tåke i to døgn og antakelig derfor fikk vi ligge i fred, men nå var det muligheter for at redningsskøyten måtte brukes, så da måtte vi reise morgenen etter.

Helt i orden egentlig, vi pakket sammen og reiste rett etter frokost. la oss på anker et par timer før vi startet turen mot vår siste havn i Marokko, Agadir. Endelig fikk også Sverre en litt luftigere sveis! Og det ble selvfølgelig også et bad.

Etter dagens nye familiefilm på dekk opplevde vi noe kult, plutselig begynte det å hoppe, sprette og plaske rundt båten. Så først en stim med fisk og så, fra alle kanter, en hel flokk med delfiner. De fisket og fråtset i seg av all fisken de hadde skremt sammen. Utpå natten opplevde jeg et rart vær. Det blåste 2 m/s og vannet var helt blankt. Så, ut i fra intet økte vinden kjapt opp til 11 m/s, det begynte å regne, lyne og bølgene slo rundt båten. Heldigvis hadde jeg ikke seil oppe, for rett etterpå kom det en squall på radaren, rett mot båten. Jeg la 10 grader vest og da passerte den 0,5 nm fra båten. En time etter var det tilbake til 2 m/s og blikkstille hav.

Da Snorre tok over var det egentlig bare et par timer til vi var inne og det var litt for mørkt, så han holdt en fart på rundt 1-1,5 knop for å komme inn i dagslys. Og godt var det, sjelden sett så mye fiskeutstyr utenfor en havn!

Vi ble møtt av en veldig hyggelig kar på brygga og etter en stund kom politi, havnevesen og tollere som vi nå har blitt vant til. Vi sov som steiner etter å ha fullført papirarbeidet, rart hvor trøtt man blir av å være ute i sjøluft hele døgnet!

Utpå kvelden delte vi en flaske portvin og var egentlig på vei i seng da en båt kom inn ved siden av oss. Viste seg å være nordmenn, Marie og Øystein, som har båten sin liggende på Lanzarote og må ut hver 18. mnd for å slippe å skatte. Det morsomste av alt er at de denne uken har overtatt huset sitt på Langhus! Vi ble sittende og skravle til det ble ganske sent, veldig hyggelig! Neste norske båt inn var Queen, da begynte franskmennene å snakke om invasjon, det at det var langt flere franske enn norske så de nok ikke. Barna storkoste seg og vi voksne fikk utvekslet litt erfaringer og tanker om videre sjøfart.

Så kom dagen vi hadde ventet på, vi skulle til Marrakech og hente Helén, Sebastian, Emilie og Nicolay! Vi leide en bil fra Agadir og suste avgårde. Etter en liten time oppdaget vi til vår forargelse at vi hadde glemt å ta til høyre helt i starten, vi skulle egentlig over Atlasfjellene, men nå var det umulig å komme av veien på en god stund. Derfor bestemte vi oss for å kjøre litt på måfå og se om vi kunne finne bakveien til Marrakech! Det var utrolig gøy, smale svingete veier, delvis bortvaskede svinger, en tur nedi en nesten tørrlagt elv og langt opp på fjellet forbi det ene stedet kulere enn det andre! Så kom vi til et kryss hvor veien gikk rett opp på fjellet og byttet fra delvis asfalt til grov grus. Her skulle vi oppover, men etter å ha kjørt noen minutter ble det så bratt og glatt at vi bestemte oss for å kjøre ned igjen og en time tilbake før vi igjen tok mot Marrakech. Vi fikk se mye man ikke vanligvis ser på en motorvei og det var gøy! Vel fremme ble vi møtt av et kaos uten like, google maps klarte ikke helt å los oss frem, så etter tre runder rundt moskeen i forskjellige filer sammen med mopeder, eselkjerrer, hissige taxier, sykler med flere folk på, folk som tuslet ut midt i gaten og biler stappfulle av mennesker klarte vi å komme oss til en parkeringsplass og få igjen normalpuls. Her ble vi lurt for første gang. Parkeringen skulle koste 200 dirhams for to netter (dyrt i seg selv!) Da vi betalte kostet det plutselig 300. Ga han det motvillig og så på at han puttet 100 i lomma og 200 i kassa…GRRRR!!!!

 

 

Okey, vi var blitt advart, så dette var bare dumt. Vi pakket med oss baggasjen og tråklet oss frem til hotellet. Flere som ville hjelpe oss, men klok av skade sa vi nei takk og fant frem på egenhånd. Det var utrolig deilig å komme innenfor døren og lukke støyen bak oss litt. Riad Spa & Challa var en oase! Nydelig lite basseng i senter og terrasseganger oppover med takterrasse på toppen. Stille og rolig. Vi tok en hvil på rommet mens vi ventet på resten av gjengen. Vi ventet og ventet på hotellet, de sto i kø og ventet og ventet på flyplassen. Endelig kl 21.30 kom de! 3,5 time etter de hadde landet! Det var 8 sultne kropper som veltet inn på restaurant, heldigvis hadde resepsjonisten vår booket bord for oss, så alt var klart 🙂 Litt kantinepreg, men hvem bryr seg! Det var mat og det kom fort. Det ble rett i seng etter det.

Som vanlig når båten ligger fortøyd, eller vi rett og slett ikke er i båten, som på et hotell, bråvåkner jeg og løper rundt for å sjekke hvor vi er, Snorre får ofte høre at han kan jo ikke ligge å sove når han har vakt! Hehe, lurer på hvor lenge jeg skal drive med det? På hotellet i Marrakech var det et blått lys på tv og et hvitt lys på AC, til forveksling lik en båt som kommer mot oss (her er det flere fiskebåter med blått lys..).

Etter frokost bega vi oss til Jamal El Fna, markedet. Her testet vi flere varianter av juice før vi kjøpte noen glass og gikk inn i markedet! Her var det utrolig mange skatter! Vi bestemte oss tidlig for at vi ville kjøpe en lampe og prutet i alle butikkene vi fant, men endte opp med å ikke kjøpe en, da det ble for dyrt. Men du verden så morsomt likevel! Ny runde med lureri, vi kjøpte 7 is til den nette sum av 210 dirhams. Var ikke så lett å prute når vi først hadde begynt å spise de…han startet på 260, men snittpris på 20-25 pr stk tilsvarer at han likevel var litt i overkant stiv..! Snorre fikk seg en runde hos barbereren, litt nervøs for kniven, men ble veldig fin. På vei tilbake til hotellet spiste vi på Henna Art Café. Innehaveren hadde dratt hit på 3 ukers ferie, forelsket seg i stedet og flyttet tilbake for 5 år siden. Forretningen gikk strålende! Vi jentene ble enige om å dra tilbake på ettermiddagen og få en hennamaling hver.

 

Barna kjølte seg ned i bassenget og tok så en time på rommet mens vi voksne tok en kopp te på takterrassen. Før vi damene skred til verks, utrolig morsomt å se hvor fort de arbeidet!

 

Så gikk vi på jakt etter en restaurant, etter flere bomturer fant vi en veldig bra en som hadde masse glutenfritt å velge i mellom. Det sto kamel på menyen, men dessverre var de utsolgt. Tror likevel vi fikk se kamel på markedet.. Der så vi også flere street artists og dyr, deriblant en apekatt som gjorde ‘kunster’. Han hadde halsbånd på og ble rykket hit og dit. Trist syn.

Morgenen etter bega vi oss tilbake til Agadir, vi tok med Nic i bilen mens de andre tok bussen. På veien fylte vi bensin og brukte opp noen småpenger. Det skulle vi ikke gjort, da vi kom til bomstasjonen tok de nemlig bare marokkanske bankkort. Vi fikk aller nådigst passere mot at vi måtte ta ut penger og komme tilbake. Nærmeste minibank var Agadir… Så, vi som hadde planer om å komme til båten, bunkre og hente de andre på busstasjonen kom faktisk sist til båten etter over en times ekstratur og påfølgende bunkring.

Vi kom oss til rette i båten og feiret med et glass cava i solsteiken. Barna benyttet seg av havnewifi og morgenen etter sto vi klare til avreise kl 09. Neste destinasjon La Graciosa, Kanariøyene! Fortsettelse følger!