På vei ut fra Oostende så vi noe kult, trafikklys for båter! Er nok litt mer trafikk i havnen enn vi har sett! Et durabelig tordenvær og styrtregn natten før avreise med påfølgende gråvær hang over byen, men ikke langt ut lettet skylaget litt.

 

 

Interessant overfart

Nå har seiling blitt helt andre boller, det er naturlig nok mye store tankskip, men også masse vindmølleparker, ymse staker, olje og gassplattformer og skipsleder i alle retninger som skal krysses 90 grader, følges eller unngås alt ettersom! Puh! Fremdeles kaldt som bare det på nettene, så full mundur fra topp til tå. Vi har slakket skikkelig på strikken nå så barna koser seg med film på kvelden og ipad på dagtid så lenge alt av skolearbeid er unnagjort.

 

 

Overfarten tok snaut to døgn og det var deilig å kunne notere at vi har flyttet oss betraktelig nordover og sommerkveldene blir lysere og lysere! I tillegg holdt månen oss med selskap også på denne turen. Dessverre var vindstyrken så som så, så det ble stort sett motorseiling med codeseil og storseil.

 

Helgoland

Det var veldig hyggelig å komme til Helgoland, bare å legge seg utenpå de andre båtene som allerede fylte havnen og skravle med tyskere og nederlendere. Plutselig er vi litt eksotiske igjen som har seilt så langt etter mange måneder med likesinnede langturseilere og folk spør og graver, veldig hyggelig! Øyen er et taxfree paradis for tyskere så de kommer i hopetall på fergene og shopper til de ikke klarer å bære mer før de stimler om bord på fergene igjen. Det er tett i tett med små fargerike hummerboder som selger alt fra mat og lokal kunst til typiske I ❤ Helgoland artikler som drammeglass, kopper, håndduker etc.

 

 

 

Det var også flotte lekeplasser og trimapparater på promenaden som barna utforsket. Vi fant lokal sprudel fra Helgoland som måtte prøves, ikke noe spesielt over den annet enn merkelappen og holdt nok med en flaske, men moro da. Sverre og Frøya kjøpte hver sin kjempementos og hadde det gøy med å sortere etter farge.

 

 

Sightseeing

Lørdag gikk vi på sightseeing. Det er en fin brolagt gangvei som går rundt hele øya.

 

 

Britene avsto øyene til Tyskland i 1890 mot at de ga opp krav på Zanzibar, lurer på hvem som er mest fornøyd i dag? Etter det var øyene en viktig marinebase og i 1945 bombet britene øyen og la alle husene i grus. Etter det ble øyene brukt som skytefelt for krigsskip. I 1947 prøvde britene å bombe vekk hele hovedøya, de brukte 6800 tonn sprengstoff! Heldigvis klarte de det ikke! I 1952 ble Helgoland tilbakeført til tyske myndigheter og etter en voldsom opprydding ble den gjort om til ferieøyen man kjenner i dag.

Vi gikk ut til fuglefjellene på Lange Anna på nordsiden, der lå suler på egg og med nyklekkede unger rett ved siden av stien. Utrolig søte!

 

 

På veien videre møtte vi flere sauer med lam også, de var veldig kosete. Da vi satte oss på en benk og spiste litt potetgull kom den ene mammasauen resolutt bort og krevde at vi delte! Endte opp med at vi måtte pakke bort hele greia, hun ble rett og slett litt for ivrig og med horn på toppen ble hun litt for voldsom.

 

Barna kjøpte seg små baller med strikk i, så nå øver de seg på mottak til de begynner på håndballen igjen.

 

Etter lunsj prøvde barna å fange fisk i bolle… Så hoppet Frøya i trampoline mens vi andre spilte minigolf. Ikke overraskende vant Snorre stort. Til middag ble det indrefilet av okse, skikkelig mør og god, det har vi savnet! På kvelden var det konsert, men det var for kaldt ute så vi trakk inn en time på en bar der barna fikk en is før vi tok kvelden i båten. Lett å glemme at klokken tikker når det er så lyst på kveldene! Vi kom oss ikke i seng før over 01.00!

 

 

Reunion

Søndagen kom og det var på tide å rydde og handle inn til lunsj, vi skulle få besøk! Kl 12 ankom Nina, Søren og Felix etter en lang overfart først med bil fra Sønderborg, så ferge fra Büsum. De hadde stått opp kl 05 og Nina hadde med deilig brownies og vannmelon til dessert!

 

Utrolig moro å være sammen igjen og bastskjørtene fra ARC+ ble funnet frem og prøvd igjen! Totalt var de 4 timer på øya, så ble ikke så mye tid som vi hadde håpet, men veldig hyggelig! Søren hjalp Snorre å bære dieselkanner så vi fikk fylt opp alt igjen før hjemreisen.

Barna fikk seg en is på den lokale isboden, køen var lang men vi rakk det før de måtte forlate øya. Tusen takk for nå! Håper vi får til å sees neste sommer!

 

 

Siste nattseilas?

Tilbake i båten hadde vi fått en norsk båt utenpå oss, i den var det tre tyskere som hadde bodd i Norge i noen år før de flyttet over i båt for 4 år siden og nå skulle ut på ett års seilas! Rart å tenke på at det var oss for ett år siden! Vi kom oss etter hvert ut fra havnen og satte baugen mot Thyborøn. Favorittvinkel på vinden for Ellens del, NOT! Selv etter flere langturer tidligere og ett år på tur er jeg ikke bekvem når vinden kommer på 90 grader og båten krenger skikkelig over. Lurer på hva som skal til? Etter hvert gikk det bedre og jeg fikk det indre gyroskopet under kontroll.

En fantastisk solnedgang, OBS ingen filter, det var virkelig så rosa!

Derfra ble det en kremseilas, storseil og fokk natten gjennom, seilte gjennom et område der de la sjøkabel og ble kaldt opp flere ganger for å forsikre seg om at vi ikke fisket eller hadde noe ute som kunne forstyrre arbeidet. Fikk klarsignal til å fortsette videre og klarte akkurat å holde oss på utkanten av en diger vindmøllepark uten å jibbe. Utpå morgenen byttet vi til genoa og et par timer senere raste vi av gårde med codeseilet før vi mange timer senere igjen måtte bytte i omvendt rekkefølge de siste nautiske før havn.

 

Thyborøn

Etter et snaut døgn var vi fremme i Thyborøn, Danmark. På dagen ett år etter at vi dro fra Son. Dette feiret vi med en flaske prosecco på kvelden. En etterlengtet dusj og en liten powernap gikk Snorre og jeg en tur i det som viste seg å være en rimelig bomstille by. Absolutt alt var stengt. Byen minner litt om Skagen, samme arkitektur og oppbygging av byen. Vi gikk ut til en minnespark for Jyllandsslaget i 1916, det største sjøslaget under første verdenskrig. Over 8600 døde og 216.000 bruttotonn materiell gikk tapt. Symbolikken i kunsten var tankevekkende.

 

 

Dagen etter passerte vi litt kunst på vei til Skjellhuset.

Skjellhuset – A lovestory!

I 1949 begynte fiskeren Alfred Chr. Pedersen å bygge drømmehuset til sin kone etter at de ble nødt til å flytte fra gården sin. Han pyntet huset med tusenvis av skjell og konkylier samlet gjennom et langt liv. I 1974 står huset ferdig og han har nådd målet sitt: å lage et hus folk reiser langveisfra for å se.

Alfred er 84 år og avbildet i avisen med sin elskede Poula.

 

Bare et par år senere dør Poula og Alfred følger året etter. ❤ Det siste bildet av Alfred før han døde:

 

 

På vei tilbake til havnen titter vi innom et mikroloppemarked utenfor et hus. Damen som bor der kommer ut og slår av en prat. Viser seg at hun er niesen til Alfred! Vi kjøper et par småting av henne og etter å ha hørt at vi har seilt ett år og er på vei hjem løper hun inn og henter en porselensfisker hun vil vi skal ha, den skal visst være å se overalt her på Jylland både i porselen og på malerier. Veldig koselig 🙂

 

 

Tilbake i havnen stakk vi innom Fiskehallen og kjøpte med ferske reker og majones til lunsj og rødspette og remulade til middag, snadder!