Så kom dagen jeg har gruet meg litt for, barna også tror jeg! Vi skulle legge ut rett vest og krysse Nordsjøen!

Sånn i ettertid lurer jeg litt på hva jeg gruet meg til, det var en fantastisk seilas med medvind, snille bølger og klare netter. Erfarte at da man egentlig skulle føle seg litt redd pga avstand til land og dypt hav følte jeg meg trygg og glad.

Om man skulle satt fingeren på noe var det temperaturen! Det var fryktelig kaldt på nettene, og når man etter tre timers vakt stakk iskalde tær under dyna var de så vidt fått normaltemperatur ved neste påtropp..!

Det tok ikke lang tid før de første delfinene fant oss, stor stas!

Barna byttet på å ha 21-00 og 06-09 vaktene med en voksen, resten av natten var soloseiling. For min del var det ganske stort å stå der alene, mens de andre sov å få godt driv i seilene. Deilig å ikke har nettet å bry seg om, men bare la tankene flyte fritt i måneskinnet.

Barna var kjempeflinke og tålmodige, selvom de ikke hadde noen store oppgaver og nok syntes det til tider var veldig kjedelig, klaget de ikke. De hadde en runde hver da de var litt ugne, men ingen ble sjøsyke. De fikk se en film på kveldene før sengetid, men ellers måtte de underholde seg med bøker, spill og avslapping.

Dag to kom vi inn i et belte av oljeplattformer, store greier og de var lett synlige 15-20 nm før vi passerte, så lett å navigere etter. Her ble det endel trafikk med skip som ventet på å komme inn i lastesonen. Leste at man skulle holde seg minst 300 meter unna, så holdt god avstand. Spesielt å se de natterstid der de brant til tider store flammer. Ble litt hensatt til en fremtidsfilm, Waterworld, og til Ringenes Herre og Mordor ved solnedgang.

Mamma, du hadde rett, vi har begynt å knytte sterkere bånd. Sverre og jeg er allerede bedre venner! -Frøya

Dag tre startet med en liten disputt med tre slepebåter med plattform på kryssende kurs. Ikke så lett å finne ut hvilken side man skulle legge seg på og ble tilslutt kalt opp på vhf’en med beskjed om å legge oss portside. De var 2 nm lange!!
Gikk av vakt og sendte kapteinen og kokken opp. De var så heldige å få se hval!!!

Glad kaptein!

Halvveis middag med alkoholfri sprudel!

Sverre til rors!

Litt action også, byttet skjøtet fra genoa til hardværsfokk, sånn i tilfelle..

Det har vært delfiner hver dag, og morild i do! av aller steder!!

Tirsdag morgen så vi land! Og da vi kom til odden følte vi praktisk talt at vi var fremme. Det ble derfor en skikkelig seig sisteetappe på over 18 timer!!!!

På vei inn til Inverness ble vi flere ganger ønsket velkommen av delfiner, den siste viste oss vei inn i havna. Vi hadde meldt vår ankomst til ca 22 og var inne 21.45.

Godt slitne og veldig fornøyde fortøyde vi skuta, varmet litt restesuppe og åpnet Cremanten vi fikk av Tove og Øivind avreisedagen.