Ja nå har det gått lang tid uten at jeg har fått skrevet noe, kan skylde på dårlig nett, mye solsial virksomhet, jobbing og reperasjoner, eller bare manjana, manjana style.

Må rulle tilbake til Gijon:

Vi testet en sideria til lunsj, etter mye om og men fikk vi 1 engelsk meny, og han var lettere irritert over at vi ikke allerede etter 5 minutter hadde klart å finne mat til alle 8 🙂 Cideren var så som så, mer som oppvaskvann å regne, men så ut som om de lokale syntes det var digg.

 

Da vi dro fra Gijon var det et opptog med sekkepiper og folkedrakter, prøvde å spørre havnevakten om hva det var de feiret, men han hadde ikke peiling.. Hyggelig at de spilte oss ut av havnen da! Vi satte nesen mot vest søndag og etter noen timer kom vi til en utrolig flott stein med hull i. Vi spøkte med at det hadde vært kult å padle gjennom på SUP’en. Vel forbi bråbestemte vi oss for å gjøre akkurat det. En voksen og et barn pr tur, det var utrolig kult, padle opp og forbi og bli med sjøen igjennom hullet uten å helt vite hva som ville skje der inne. Alle hadde selvsagt vest på. Etterpå fikk vi et blinkskudd av tremenningene på rekke og rad etter båten 🙂

Vi skulle egentlig ligge på anker men da vi passerte utenfor Cudillero ville alle inn til den idylliske byen. Og det var virkelig en perle! Vi ankret opp ved siden av Somerled med britiske Flicky og Cliff og dro inn til landsbyen. Layouten var i en ravine og husene var bygget tett i tett og stablet oppå hverandre med supersmale smug og søte stier i mellom.

Marianne og Tomm hadde tilfeldigvis bryllupsdag, så da passet det ypperlig med en microdate her 🙂

Dagen etter blåste det opp og vi svaiet i utakt med Somerled, etter litt prat ble vi enige om å fortøye sammen, så da satt vi med fire fester i havnebassenget og svaiet i takt. Litt prating over ripa eskalerte til en flaske vin og diverse pilotbøker og kart med tips om hvor vi burde dra. Kjempenyttig! Vi tok en ny tur inn til byen og ble etterpå invitert over til dem på en night cap. Supertrivelige mennesker som hadde mye morsomt å fortelle om!

Vi forlot Cudillero kl 05 om morgenen da det virket stille og som om værmeldingen skulle så til. Tok ikke lang tid før vi skjønte at det ikke stemte, og under en time senere var alle på dekk, noen litt grønnere enn andre. Generelt bortover kysten her virker det som om det er vanskelig å melde været, vinden er stort sett det dobbelte av det de melder og bølgene mye større. Planen var å gå til Ribadeo, men da to hang over ripa før vi var kommet så langt ble vi enige om å gå inn til Luarca som var ca halvveis. En kontrastfyllt dag som kan sees på videoen her:

Jakten på glutenfritt er til tider fryktelig slitsomt, det aller beste er å spise i båten og heller ta en is på land, men her fant vi faktisk en bitteliten butikk som hadde to store disker med sin gluten mat og en liten med con gluten. Her fikk vi tak i ferskt brød!

Siden vi sliter med gasskoblingene vi kjøpte i Gijon, de passer ikke, derfor er vi veldig restriktive med gassen, for å ikke gå tom.

På onsdagen dro vi videre til Ribadeo, nok en dag med masse bølger, vind og regn.

Vi fant en fin lekeplass til barna og tok en ny jakt etter gasskobling uten resultat. Ordnet oss tillatelser til å dra på Katedralstranden og dro så tilbake til båten med sekkene fulle av mat. Her møtte vi igjen Danskebåten fra Gijon.

Igjen dro vi avgårde tidlig på morgenen, lenge før sola sto opp. Og igjen var værmeldingen helt på trynet…180 grader feil på retningen, dobbelt så mye vind i snitt som det det var meldt og store bølger. Da sola sto opp og vi nærmet oss Katedralstranden så vi at det ikke var fysisk mulig å gå inn pga store dønninger og brytende sjø. Dessverre, for dette hadde vi gledet oss til! Men men, rett etter at vi avbrøt kom det en sinnsyk regnskur, så kanskje like greit at vi ikke var på land og gikk mellom steinene? Vi dro videre og ankret opp i fantastiske Baros, bare en liten times spasertur fra det nordligste punktet i Spania!

Vi koste oss med sol og sommer, svømming, soling, lesing, fotball, løpeturer, padleturer, gåturer, nydelig mat og fantastisk idyll!

Litt skår i gleden at vi fant ut at noe i skjermen til autopiloten har kortsluttet og at vi nå er tomme for gass. I tillegg har storseilet kilt seg fast inne i rulla, så nå har vi kun forseil. Snorre prøvde seg faktisk på kaffe laget på varmtvann fra springen, ingen høydare..

Etter to netter tok vi siste legget inn til La Coruna, på veien inn klarte vi å få en sildemåke på kroken, stakkars ble hengende på slep i 7 knop med åpent nebb. Var sikre på at den var død, men da vi fikk den opp av vannet kjente jeg puls, holdt den med hodet ned og tømte den forsiktig for vann og da begynte den å hoste. Pakket den inn i et håndkle og hadde den på fanget en times tid, etter ett mislykket forsøk på å slippe den fri og litt mer fangtid satte vi den på lemmen og den snudde seg og bukket før den hoppet i sjøen og vinket med vingene (eller tørket de for saltvann alt ettersom hvem som ser).

Så tok vi de siste bølgene inn til La Coruna, der ventet flere vennebåter, Mamosa, og Emotion fra Norge og Gepetho fra Tyskland. Barna fant hverandre med en gang, og det ble en bonanza av folk som var her og der på kryss av båter og spåk. Kjempehyggelig!

Ved ankomst La Coruna kunne vi liste opp at følgende ikke fungerte:

• VHF slaven vi akkurat har fått holder en time før den er død – returnerer den da Høcom ikke har mer tid å bruke på oss (!!!) Spesielt..
• Autopiloten er død
• Babord lanterne er død
• Gasskoblingen vi kjøpte i Gijon funker ikke likevel
• Vi er tomme for gass på 3. døgnet
• 1 dekksluke er knekt og limt med superlim
• Storseilet har kilt seg inne i rulla og kan ikke brukes
• Ankervinsjen er død

 

Først ut var å få storseilet ut, armert med en stekespade i plast og en sterk kaptein på sveiva nådde jeg nesten toppen av masten! Bare en liten meter igjen, men kjente ikke at jeg hadde behov for å gå helt opp 🙂

Så var det lanternen som sto for tur, etter litt søking og hjelp fra Martin i Mamosa, fant vi feilen, rett og slett brudd på kabelen! 

Så tok vi beina fatt og gikk til andre siden av byen for å finne ny gasskobling, 4 butikker senere og vi var like langt, ingen har den koblingen vi trenger! Det blir bestemt at vi kutter slangen fra Norge og kobler på en dobbel hann og dermed for satt det hele sammen. Skal til å teste gassen, men da vi skrur på er det altfor høyt trykk og altfor mye gass slipper igjennom slangen. Ny nedtur og ny tur til havnebutikken. Men nå er det håp. Mannen der selger oss en ny regulator og med en liten slangeklemme er det hele på stell! Tenk om de kunne solgt oss riktig regulator i første omgang i Gijon!!

Dette var mer enn nok for en dag og vi dro ut på gigamiddag med hele havnegjengen! 20 stykker til bords! Superkult!

Siste kvelden med Henrik, Tobias, Marianne og Tomm kom og vi hadde en koselig tacomiddag i båten før det var relativt tidlig i seng. Morgenen etter fulgte vi de til taxien. Tusen takk for noen kjempefine dager! Vi har storkost oss selvom det til tider har vært litt tett å være så mange på såpass liten plass 🙂 Når vi ser på bildene etterpå ser vi hvilket eventyr vi har vært på!

Mandag, tirsdag og onsdag hadde Frøya og Ingrid fransktimer med Sofie i indre havn. En fransk dame som har bodd i Sverige i 10 år. Hun og kjæresten solgte alt og kjøpte båt og nå seiler de rundt og tar oppdrag for å gjøre det til en livsstil. Jentene dro avgårde med skrivebøker og kom tilbake og pugget på kveldene. På onsdag hadde de eksamen og bakte muffins på fransk.

 

En liten pust i bakken og litt klesvask og så var vi klare igjen til dyst. Neste punkt vi tok tak i var autopiloten, her ble det bestilt service og Raul fra Garmin konstaterte kjapt at det var kun panelet som hadde dødd og ingenting mer. Ny del ble bestilt og mens vi ventet på den tok vi en ny runde på ankervinsjen. Vi har klødd oss i hodet, ringt Seatronic for å sjekke at alt er koblet riktig og tilslutt måtte vi tilkalle Martin igjen. Flere hoder ble klødd uten at man ble noe klokere oppi brønnen, det er nemlig strøm der, men ingen effekt.

Så begynte feilsøkingen, alle sikringer og all strøm ble tatt etter tur og det var likevel strøm i enheten. Så den får strøm fra et eller annet ukjent sted. Inn i alle skap og frem til batteribanken. Der finner Martin kabelen jeg stusset over at ikke var koblet til da vi fikk installert ny batteribank i våres. Minusstrømmen til ankervinsjen! Hadde vi kunnet litt mer om strøm hadde vi sikkert skjønt det, men det var jo derfor vi betalte noen for å installere det!! Kunne spart noen tusenlapper på delene vi har byttet ut!

Torsdag ble det tur til Herkules-fyret, verdens eldste fungerende fyr, med historie tilbake til Romertiden! Det sies at spanjolene så Irland fra toppen av tårnet og dro på oppdagelsesferd. Etter å ha seilt den biten er vi litt i tvil om ektheten av det, men kanskje de var ekstra langsynte?!

Det er også et kompass bak fyret som skal vise de 8 retningene Kelterne delte seg for å dra til regionene Scotland, Irland, Isle of Man, Wales, Tyrkia, Spania, Cornwall og Britannia.

Kveldene har vi kost oss masse med vennebåtene Mamosa, Emotion og Gepetho. Det har blitt riktig så hyggelig og skikkelig sent kveld etter kveld 🙂

Nå har vi ligget lenge på brygga her, alle gleder seg til å reise videre og oppleve nye eventyr. Regner med avreise en gang i natt, eller i morgen tidlig.