Etter mange dager i La Coruna kom det endelig et vindu der vi kunne fortsette ferden videre langs kysten av Spania. Nærmere bestemt langs Costa da Morte, Dødens Kyst! Forferdelig navn på en fantastisk kyst, i fint vær vel å merke. Her ligger det vrak strødd på bunnen, pga flere vær- og bølgesystemer som møtes her og farlige klipper og grunner. Dette er ikke et område man ønsker å bevege seg i når det blåser stivt fra vest.

Vi startet rett etter kl 04, det var beksvart, fin seilevind og krappe småbølger. Vi passerte Herkules Fyret med seilene oppe. Etter noen timer kom en stor rosa sol opp over horisonten.

Vi fikk testet alle seilene, alt fra codeseil på spribom med god vind rett aktet, stormfokk og storseil da vinden økte og vi var klare for å evt reve og tilbake til codeseil og storseil da vi passerte Finisterre etter lunsj. Det er lang maritim historie her, Finisterre, som fra førromersk tid var sagt å være enden på jorda, (Finis Terrae), var tilbake i bronsealderen handelsrute til Britannia for fønikerne.

Vi la oss på svai utenfor San Francisco, deilig å ligge fritt!

Frokost ble inntatt i båten og planen var at eMotion skulle komme på kaffe og nybakte kjeks, men det blåste så mye at vi ikke turte ha de på longside på vårt anker da vi var usikre på om det holdt (viste seg å være helt unødvendig frykt…). Så da padlet Sverre og Ellen ut til dem med kjeks og kom tilbake med laderen til Frøya som var glemt igjen der i La Coruna 🙂

Så skjedde det noe, vi skulle ta opp ankeret og dra inn til Muros for å handle mat, men så langt kom vi ikke. Er det mulig!!! Nå tror jeg vi har brukt opp ulykkeskvoten vår for en stund!

Se selv i videoen under:

Familien Farstad på Queen altså, Jana, Eivind, Linn, Leon og Lukas, tusen hjertelig takk for hjelpen!
Vi hang sammen (bokstavelig talt) til det var sengetid, veldig veldig hyggelig, både for store og små! Vi badet i det iskalde vannet, svettet i den stekvarme luften og etter middag ble det film for de minste og en flaske cava for de store for å feire begivenhetene!

Nå sitter vi i sanden i stedet for i metallet i bunn og kan faktisk fortsette videre når vi måtte ønske 🙂 Snorre har også merket av på kartet hvor vi satt fast, så kanskje fremtidige seilere slipper å gå i samme fella!