Nå har vi hatt noen nydelige dager på små perler uten masse turister, just the way we like it!

Fra San Fransisco var det helt blikkstille, så det ble båtskole de første timene. Vi skulle ikke langt, bare inn neste fjord, Ria de Arousa. Mor fikk også lastet opp neste magasin til trykk, så nå er det nesten tomt for data 🙂

På vei inn fjorden var det pepret med skjellfarmer som knapt var merket på kartbrikken. Oppdaget etterpå at de heller ikke var belyst, så hadde vært interessant å komme inn her på natten! Fant også en grunne som ikke var merket, så her er det bare å passe seg! 😉

Vi ankret opp utenfor Illa de Arousa etter anbefaling fra våre venner på Somerled. Utrolig mye søppel på bunn, måtte slippe ankeret flere ganger før vi fikk tak i noe fast. En nydelig liten spansk fiskelandsby, her var det få som kunne noe engelsk, men vi klarte å bestille lunsj og fikk faktisk en stor salat med på tallerkenen! Det er sjelden kost her! Vi fant også et supermarked med greit utvalg og bunkret det rygger og armer kunne bære, klare for mange netter på svai.

 

Så tuslet vi en liten bit ut fjorden igjen og la oss sammen med alle spanjolene på Illote Guidoiro Areoso. En bitteliten øy med sand rundt hele. Etter middag tok vi en tur på øya og barna fikk gravd litt i sanden. De fant også masse fine skjell!

 

På kvelden dro alle båtene unntatt en seilbåt og vi så for oss eventyret å våkne til stranden alene på morgenen! Morgenbad og solskinnskaffe på badeplattformen, med tærne i vannet! Det hadde vært noe!

Kl 04 kom den første av det som skulle vise seg å være mer enn 200 fiskebåter som skrapte bunnen etter skjell. De kjørte fort og uten hensyn, så ankeralarmen gikk støtt og stadig, det bølget og slo og ble slett ikke morgenidyllen vi hadde sett for oss, men litt festlig også å være midt oppi dette scenarioet. Da solen sto høyt dro de avgårde i full fart, førstemann til mølla virket det som. Så det som skulle bli en fredelig natt startet sånn, men var som å våkne opp på en motorvei.

 

 

Ny båtskole mens vi tøffet ut til starten av fjorden der vi hadde sett oss ut nok en perle, Illa de Vionta, og dette er en PERLE!!! Vi møtte på noen fiskebåter på vei inn, den ene reiv seg i håret og dro fingrene over strupen og ristet på hodet. Vi tilkalte den neste og spurte på engelsk om det var lov å ankre her, masse spanske gloser og gestikulering til svar, pekte på ankeret og bedrev litt tegnspråk. Så ba han oss om å følge etter og anviste oss plass for ankeret. På vei inn på padleboard og dinghy forsto vi hvorfor, de var redd vi ikke hadde sett alle steinene lenger inn som lå rett under overflaten.

Vi hadde en magisk dag på øya, kritthvit strand rundt hele, rikt fugleliv og hele øyen for oss selv! Skuldrene sank flere cm og vi slappet av. Barna fant en død måke som fikk navnet Silje. Hun ble også begravd med tilhørende seremoni. Senere fant vi mange flere og det ble diskutert årsaken til det, alt fra å ha spist plast, naturlig utvelgelse av de sterkeste, sykdom og slosskamper. Vi finner mye plast dessverre, (leste at det nettopp har vært en ryddeaksjon her, men kommer vel nytt hver dag) neste gang skal vi ta med en sekk og samle det vi har plass til å ta med.

Barna og Snorre hadde Battleboard forsøk nummer 1 da vi kom tilbake. Dette skal vi utvikle, kanskje blir det en OL gren? hehe

 

Plutselig kom tåka og den var tjukk som grøt. Det tok ikke lang tid før vi forsto at her må vi reagere kjapt skal vi komme ut til Elvira igjen, så alt ble kastet ombord i Farris og vi kom oss tilbake rett før det var umulig å se land. Innhyllet i tåke tilbrakte vi resten av dagen ombord. Det ble kaldt og veldig vått, dryppet fra bommen ned på taket. En seilbåt til la seg på svai ikke langt unna. Rett før sengetid kom det flere fiskebåter som sirklet rundt bak båten, viste seg at de satte en not, puh, undertegnede ble litt nervøs.. 😉

På morgenen ventet vi til tåka lettet litt før vi kjørte sikksakk mellom diverse fiskeredskaper til neste øy, Illa de Salvore. Ankret opp og dro i land. Her ble vi faktisk spurt om tillatelse, men trengte bare å bekrefte ikke vise frem. (Vi har søkt og fått innvilget tillatelse til å besøke alle øyene nedover kysten.)

Salvore ble, sammen med flere av de andre øyene, gitt til Katedralen Chapter av Santiago i 899 av Kong Alfonso II. I 1770 ble det installert et salte og tørkeverk for fisk, første av sitt slag i Galicia. En liten steinlandsby ligger litt lenger opp og denne var faktisk bebodd helt til 1972. Her fant vi flere merkelige bygg ‘hórreos’ som vi i ettertid fant ut var for oppbevaring av poteter og ost. Vi fant også et stjernebildekart vi kunne dreie på til vi fant hvilke stjernebildervi kunne se på himmelen akkurat nå! Ute ved fyret (1862) så vi flere villhester.

Vi dro videre til Illa de Ons, neste øy i rekken. På nytt kom tåka i det vi nesten var fremme, så vi tok ned seilene og gikk motor siste biten så vi kunne se hvor vi slapp ankeret. Vi satt blegg på første forsøk og nøt utsikten de siste timene før solen gikk ned.

Så var det torsdag og BURSDAG! Kapteinen himself! Det ble kaffe på senga og bursdagssang, klarte faktisk å vekke han for første gang på mange år!! På natten blåste det opp og planen om å gå opp til fyret på selveste bursdagen ble utsatt.

Etter frokost økte det såpass at vi valgte å gå inn til Combarro i Ria de Baixas. Helt topp seilevind inn med storseil og stormfokk oppe gikk det i 8 knop på kryss! Kapteinen var i sitt ess!

 

Vurderte å ikke gå helt inn, men hadde lovt barna restaurant så da gjorde vi det. Og det var virkelig bra, for maken til magisk plass! En liten del av byen er faktisk en godt bevart og bebodd gamleby fra 1700-tallet med fantastisk vakre steinhus, der velstand ble målt ut i fra om balkongen var bygget av stein eller tre. Det er også 30 godt bevarte hórreos her. 30 til i andre deler av byen.

Midt oppi dette er det et mylder av restauranter og små butikker som selger lokale produkter, både håndtverk og souvernirer og gourmetmat og drikke. Vi bestilte bord til kvelden på en fin restaurant som lovte glutenfritt og badet på den lokale stranda før en liten drink og is på cafe.

Vel hjemme ble det dusjing i deilige rene dusjer. Tilbake på restauranten ble vi møtt av hyggelig betjening og ble anvist bord. Vi spiste flere forskjellige tapasretter, ingen av de spesielt gode dessverre og skylte det ned med litt vin. Blekkspruten som skulle være out-of-this-world var fet og kvalmende for våre sarte norske ganer.

Det var flere opptog med lokale musikanter som passerte, alt fra rocka dudes med sekkepiper, slagverkrekke til dameensamble med blåseinstrumenter og trommer som fikk hele gata til å vibrere og danse! Kjempegøy! Vi fant igjen sistnevnte lenger inn i byen etterpå og det var masse liv.

 

På den lokale plassen var det rockefestival, gratis sådan, helt grei musikk og stor stemning. Barna var slitne og ville hjem, så vi fulgte de tilbake og etterlot de med en film, popcorn og telefon. Havnen er låst med adgangskort og byen bitteliten, så ikke langt å løpe om det var noe.

 

Snorre og jeg gikk en liten tur på egenhånd. Vi fant en hórreos med et bord for to under, super romantisk!

Vi rakk nesten å drikke et glass hver før telefonen ringte, Frøya var super kvalm om måtte kaste opp. Mor løp og far betalte. Vel i båten hadde hun kastet opp en gang, var superkvalm og måtte kaste opp fire ganger til før hun sovnet stakkars. Magen til mor begynte å bule faretruende, på størrelse med halvgått svangerskap. Etter sengetid var det hennes tur til å hente bøtte. Kan konkludere med at den glutenfrie serveringen var heller manglende… Dårlig avslutning på en fin kveld kan man si.. Har sendt beskjed til restauranten, men ikke fått noe svar, så får se om de i det hele tatt reagerer.

Nå er det lørdag, vi er slitne begge to, men har bunkret og lastet ned bilder og fersk værmelding. Blir her en natt til da det skal blåse opp i natt igjen, så gjør vi et nytt forsøk på Ons og fyret der i morgen tidlig!

Frøya har laget pizza til middag i dag. Glutenfri…