Vår siste taxibåt ut fra Alderney var en kald opplevelse, håper vi skal finne den Europeiske sommeren snart, litt lei av kulde allerede, men ser ikke så lovende ut gitt! Vi spilte kort og spiste en veldig god keralacurry vi fant på Guernsey.

Vi fikk et par timer søvn før vi slapp bøya vår rett før kl 01.00. Snorre tok de første 5 timene og var bunnfrossen da jeg tok over kl 06. Da hadde han krysset separation zone i engelske kanal og det var bare for meg å holde høyden og se den ene tankbåten etter den andre legge om kursen et par grader for å gå klar av oss. Ganske morsomt egentlig! På vei inn mot Brighton kom vi over en stooooor vindmøllepark så da måtte vi jibbe to ganger den siste biten inn mot Brighton. Det var overraskende mye vind og sjø de siste 2 nautiske, 15-16 m/s og 2 meter krappe bølger og det ble interessant da ganske mye hvit røyk kom ut med eksosen, impelleren var antakelig gåen og motoren fikk ikke nok kjøling, men vi måtte inn i havnen før de stengte pga tidevannet. Kjørte på lavt turtall inn og fulgte med på røyk og motorrom, bøyer og molovegger. Bølgene slo over moloen som var minst 6 meter høy! Helt vanvittig å se på! Da vi kom inn sto heldigvis en representant for å hjelpe oss, selv om Snorre kjørte veldig sakte tok vinden tak i båten og vi kom inn på longsideplassen i god fart. Sjekket inn og dro opp kapellet mot vinden som økte på utover kvelden.

Strøm fikk vi etterhvert koblet til sammen med naboen da havnen etter gjentatte forsøk ikke fikk boksen på vår plass til å virke. De prøvde flere ganger å påstå at det var vår kobling det var noe galt med, men måtte gi seg da vi fikk strøm på den neste bortenfor..

Back at The Deacons!

Fredag morgen ble vi hentet av Roger Deacon og kjørt ut til Hurstpierpoint der Jenny var i full gang med å lage en barbeque lunsj til oss! Nydelig mat og masse å snakke om etter mange år. Toppen av lykke for oss med cøliaki var da hun serverte hjemmelaget glutenfri brownies med sjokoladechunks toppet med varm sjokoladesaus og bær! Du snakker! Kjempekoselig! For de som ikke vet er dette naboene våre fra jeg bodde i England som liten! De er alltid gjestfrie og har et flott hus og en fantastisk hage! Tusen tusen takk for at dere tok dere tid til å ta i mot oss! Det satte vi virkelig stor pris på!

På vei hjem kjørte Roger oss forbi huset der pappa har vokst opp. Det flotte huset til besteforeldrene mine ble revet ganske fort etter overtakelse og dette kalde ugjestfrie huset satt opp…grøss. Sikkert mye mer praktisk og flott innvendig, men for oss som er vant til det gamle var det litt av et sjokk. De har beholdt navnet da, så det er jo hyggelig 🙂

Timbers, før og etter…

Vi fikk også en snartur innom Becky og Paul, ca 7 minutter da Paul tilfeldigvis var hjemme! De har pusset opp et fantastisk hus! Ser at det er lagt ned mye arbeid i detaljer selvom vi bare gikk igjennom og ut på i hagen. Barna fikk hilse på marsvin og hunden deres 🙂

Lørdag fikk vi sett på kjøleproblemet og ganske riktig var den ene armen på impelleren knekt, byttet den og alt i orden igjen.

The Colemans

På ettermiddagen kom Becky, Paul og Joseph en tur i båten! De hadde med champagne for å feire vår vellykkede nestenfullførte ettårsseilas, tusen takk! Selv om det er kjempelenge siden vi har sett de var det som om det var i går. Barna fant hverandre på Roblox og var veldig fornøyde med det. Vi sees igjen om ikke lenge!

Søndag var farsdag i England, barna fant ut at siden de glemte det i november skulle de feire i år også. Kapteinen ble derfor vekket med kaffe, to kort og blomster.

The Gates’s/Lafont’s

Etter frokost kom tante Georgina, kusine Amy, David og Juliette og fetter Stephen, Sarah og Jackson på besøk! Superkoselig å fylle båten med masse familie! Vi spiste lunsj sammen og koste oss glugg! Dessverre ble tiden litt knapp da vi måtte ut med høyvann kl 15, men sånn er det når man seiler. Tusen takk for nå, så sees vi forhåpentligvis igjen snart!

Engelske kanal

Da vi skulle dra fikk vi plutselig ikke kjølevann, men etter noen runder med frem og tilbake løste deg seg og vi kunne legge ut i det som skulle være vindstille, men viste seg å være 11 m/s rett i siden. Fikk heldigvis hjelp fra havna igjen så vi klarte å dytte 13 tonn ut fra brygga og kom oss avgårde akkurat i tide før det ble for lite vann i utløpet. Sånn er det med tidevannsforskjeller! Utenfor var det masse krappe bølger igjen, men etter rundt 30 minutter roet det seg vesentlig og vi kunne heise codeseilet, kose oss med en kaffekopp og nyte utsikten over Seven Sisters mens vi passerte. Fullmånen kom etterhvert opp og det ble faktisk aldri skikkelig mørkt!

Natten ble delt i to som vi pleier når det er rolig, jeg sto fra 21-01 og 07-10, hadde radiovakt fra 01-05 så ble ikke mye søvn, men da jeg sto opp var det sol og skyfritt!

Ble kalt opp av den britiske marinen i det jeg passerte Dover med flere ferger på kræsjkurs og en svart båt imot uten AIS (viste seg etterpå at det var båten som kalte meg opp). Måtte bekrefte hvem vi var, hvor mange som var ombord, hvem som var eier, om han var ombord, fornavnet hans, forrige havn og de to før det, neste havn etc… Ble tilslutt nødt til å vekke Snorre da det tok så lang tid og jeg var midt i leia inn til havn. Men alt i alt var de fornøyde med svarene mine og vi kunne fortsette. Forbi Dunkerque var det trangt og mange båter i mot for en som er vant til å seile på havet, men jeg fikset det også! Mestring, uansett størrelse, er en god følelse. Mange forskjellige båter passerte og en seilbåt ble mildt sagt tutet på da den yppet med DFDS, se bilde, seilbåt til høyre for logoen. Må forresten endre innstillingen på AIS, får kræsjkurs med det meste om dagen, litt slitsomt å seile da 😀

Oostende, Belgia

Utover morgenen ble det bare varmere og varmere og etterhvert forsvant det ene plagget etter det andre. Måtte grave litt i skapet før jeg fant skjortsen som har vært pakket bort siden overfarten til Azorene! Noen skarv som satt og luftet seg tok til vingene da vi kom litt tett på. Innseilingen til Oostende var fin, Sverre styrte et godt stykke inn leia og fikk testet å bli forbikjørt av en stor toskroget losbåt som lagde skikkelige dønninger. Ble møtt av en oppriktig hyggelig harbour master som viste oss til plassen vår og da vi hadde sjekket inn heiste de det norske flagget i gjesteflaggstangen, snakker om å føle seg velkommen!

Deilig å være i havn og deilig å være i varmen igjen! På stranden rigger de til et stort sandslottevent, men dessverre er vi for tidlig ute. Vi fikk likevel sett noen av de som bygger til den store åpningen om en liten uke.

Etter å ha funnet turistkontoret og planlagt morgendagen tok vi en is på vei hjem før vi så litt på kunsten rett før havnen.

Tirsdag gjorde vi unna skole før vi stakk bort og leide sykler, barna syntes 8 seteren (den eneste i Oostende) var kulest, men den hadde blitt litt i overkant tung å sykle for oss. Vi endte opp med en vanlig sykkel til tenåringen og en treseter til oss andre 🙂

Turen gikk gjennom gatene til Maria Hendrika Park der det var litt lettere å sykle enn i gatene, fant også en liten klatrepark der. Passerte Church of Saint Peter and Saint Paul på veien, en praktfull katedral. Vi syklet også forbi flotte Mercator fra 1932.

Litt street art på veien:

Morsomt med trappene her, litt avhengig av når du går opp kan du gå på trappetrinnene eller på flata:

I dag gjør vi klar til en todøgnsetappe til Helgoland, krysser fingrene for at været holder helt frem!