Da har vi beveget oss til nytt land siden sist, men vi tar det kronologisk fra Islay til Belfast.

Så, tilbake til Port Ellen!

Vi bestemte oss for å se litt av øya, pakket med oss litt vann, snacks og badetøy og ruslet av gårde i retning fyrhuset. Vi fant en nydelig sti gjennom skogen og en perle av en strand og badet og koste oss i solen.

Rett bak stranden er Kilnaughton Old Churchyard med blant annet graver fra 1. og 2. verdenskrig. For et fantastisk siste hvilested for sjømenn med utsikt utover havet!

Vi ruslet videre til Carraig Fhada Lighthouse, bygget i 1832 av Laird of Islay, Walter Frederick Campbell, til minne om hans kone som døde samme år.

På tide med litt påfyll av næring..

Herfra gikk turen til Singing Sands, visstnok skal sanden synge når du tråkker på den, men ikke da vi var der..men stranden var nydelig og vi hadde sol og nesten vindstille. På vei tilbake gikk vi opp på åsen og kom over en hel haug med bloddråpesvermere som klekket på de gule blomstene.

Vi spiste middag på hotellet, deilig for en gangs skyld å slippe oppvasken og servitøren vår var fantastisk! Null stress med glutenfritt, spøkte med barna og sendte med oss resten av de glutenfrie rundstykkene i pakken da jeg kommenterte at de var så gode!

Vi la av gårde på søndag etter frokost. Planen var å jobbe litt på veien over da det skulle være helt stille og siden det regnet og var kaldt var barna også nede. Tok ikke lang tid før vi alle 4 var oppe i frisk luft, rullet og beveget oss mye mer enn det som var behagelig..

5-6 timer senere ankom vi Nord Irland og øyen Rathlin. Humøret steg i takt med synet av mange sel i vannet og Pus Med Støvler som vi møtte på veien, han fulgte oss i nesten 1 time, koste lekte og jaktet på oss 🙂

Etter en litt rufsete natt med skikkelige bølger og swells (hadde 7 tau og 3 strekkfisker til pontoonen…) tok vi turen ut til fyret vi hadde passert dagen før Rathlin West Light. Her er det RSPB Rathlin West Light Seabird Centre som drives av frivillige fuglekikkere. Vi fikk se lundefugl, razorbills, guillemots og kittiwakes. Stor stas!

Fyrhuset er forøvrig bygget opp ned med lykten nede pga at det som oftest ligger tett tåke over øya. Bussturen til og fra var hysterisk med en festlig bussjåfør som fortalte fakta på vei til og vitser på vei tilbake! 😀
We met Sara and her father Adam on Rathlin, really nice to get to know you guys, and hope you got home ok and didn’t get to wet, looked like there was quite a bit of rain after you left the island. Were thinking of you when we visited the East Lighthouse, tried to find you, but guess you had already passed that point.

Med en stor dose vafler til lunsj med farfars rørte jordbær var det ikke så farlig at vi ikke fikk tatt ut noe penger eller kjøpt noe mat på butikken, noen ganger må man bare klare seg med det man har 🙂

Rett før 20 kastet vi loss og ble med tidevannet sørover. Til kveldsmat ble det siste rest av risgrøt fra Norge i solnedgangen. Planen var en nattseilas med ankomst til Belfast på morgenen, men da tidevannet økte fant vi ut at vi like godt kunne være oppe begge to til vi var fremme rett før 03. Vi fikk den siste longsideplassen i havnen og fikk ros fra naboen dagen etter fordi vi hadde vært så stille.