Siste dag i Belfast brukte mor på å jobbe en full arbeidsdag mens mann og barn var på W5 senteret og vasket båt.

Etter middag var det på tide med en benstrekk som det så fint heter, mor hadde googlet seg frem til en butikk med mer enn 1 hyllemeter glutenfritt utvalg, eneste var at det var 40 minutter å gå hver vei. Barna fikk tilbudet om å se en film mens vi gikk, men begge ville være med. Vi gikk en superfin tur langs elven før vi trasket gatelangs forbi det ene stengte butikkvinduet etter det andre.

Vel fremme fikk vi fylt sekker, bag og poser med glutenfritt så vi har en stund. Fant også en pakke med 8 småis til 1 pund, så den ble med som takk for hjelpen og var god å ha da vi trasket nedover igjen.

 

Dagen etter var det bare å pakke sammen og dra 11.30 for å ikke komme på kant med tidevannet. Vi hadde, som vanlig på denne siden av sjøen, regn, tåke og 14 grader… Fylte diesel i Bangor og dro videre. For å unngå at alle ble våte og kalde sto mor i 4 timer i møkkaværet og hørte på klassisk musikk, danset og sang for å holde varmen 🙂

Da det sluttet å regne tok kapteinen over og da fikk vi etterhvert nok vind til å seile. Deilig med litt stillhet. Natten gikk med vind til og fra. Bruker radar nå, mange båter som ikke har AIS her, til og med et stort cruise skip som dro forbi uten noen utslag!

Sverre sto opp kl 03 sammen med mor og vi seilte nesten helt inn til havnen i Dun Laoghaire! Vi ble ønsket velkommen av en sel 🙂 Det var såpass stille at jeg ville prøve meg på å legge til igjen. Var nesten på plass da vi oppdaget at plassen var reservert, ble en bråsnu, litt hjelp fra kapteinen, men så var vi på plass på innsiden uten problemer. Litt shaky etter lite søvn og lite mat og stressmomentet med mange tonn båt og trang plass, men litt stolt også over å få skuta på plass kl 08.00. Vi slukte litt frokost og stupte i seng frem til lunsj.

Vi fikk hakeslipp over havneprisen: 50 Euro!! Mens vi forøyde det tok vi toget inn til Dublin. Det var varmt, mye lyd og mye folk. Helt anderledes enn vi hadde sett for oss. I en kirke oppdaget vi en sliten mann som dirket ut alle pengene fra kollekten for så å donere noe av det tilbake i en annen boks…  Fikk også endelig se og høre en sekkepipe in real life!
Alt var dyrt og etter mange gater opp og ned på jakt etter et gjesteflagg ble det en is på en pub. Alle var slitne og trøtte etter seilasen, så vi dro tilbake til båten og spiste middag.

 

På kvelden tok Snorre og jeg en microdate, fant en pub i Dun Laoghaire (som jeg nå har lært uttales Don Larry, ikke rart ingen svarte meg på kanal 16 da vi prøvde å kall de opp..) og tok en Irish Coffee!

 

Vi har også gjort en del praktisk også, ene tanken gikk tett på overfarten, men etter en del bølger og risting løste det seg selv heldigvis, hadde planer om å stake opp fra utsiden, men fristet ikke veldig… En kjapp dusj på morgenen etter ankomst og pumpen ut stoppet opp. Feilsøkte litt og konkluderte med at en sikring hadde gått, byttet den og pumpen funker igjen. Babord skuteside er vasket, polert og vokset, ankeret har fått på merker for 5 og 10 meter og gjesteflagget skrelt av pinnen og påsydd snor. Det skal de ha, de siste tre flaggene vi har kjøpt, og tilpasset, har kun kostet 45,- NOK tilsammen!

I går morges kom det inn en båt som hadde fisket, og de ga oss helt fersk makrell! Så det ble dagens middag:

En norsk båt som også skal til Karibia kom inn i går, Banana Lady fra Ålesund! Morsomt! Vi ser dere sikkert lenger sør!

Nå er det igjen på tide for oss å forflytte oss sørover. Får se hvor langt vi går!

Tusen takk for alle kommentarer vi får, det er veldig hyggelig! Bare å fortsette 😀