Vi har lenge gledet oss til å dra til disse ytterste øyene på Kanariøyene og var litt bekymret for at El Hierro skulle gå fløyten pga ryggen til Snorre, men den gang ei! Rustet med paracet, voltaren og spesialkrem mot Lumbago kom vi jammen over til siste øya også! En liten pippip vinket oss avgårde.

På kryssingen ble det ikke gjort stort, vi motorseilte i en rett strek og med unntak av 3 flotte hval ganske nærme skjedde det fint lite. Vi spilte litt terning, barna gjorde skolearbeid selv om det var søndag og ellers bare ventet vi på å komme frem.

Vi kalte opp havna uten respons, men da vi kom inn sto havnepolitiet klart og vinket oss inn. Et par fra en belgisk båt hjalp oss med tauene og alt gikk strålende. Innsjekk var skikkelige saker med stemplede papirer og greier. Vi bestilte bil i samme slengen til neste dag og lastet ned litt bilder på den caféen på havnekontoret. Så slang undertegnede sammen et brød til neste dag.

1. Runde

Mandag morgen ble det først skolearbeid før vi pakket det vi måtte trenge og hentet bilen. Ikke lange avstandene her, men man må passe på for det er kun tre bensinstasjoner på øya, så kjedelig å gå tom… Vi startet med å kjøre nordvestover til et utsiktspunkt der vi var på høyde med falk eller hauk som hvilte på vindsøylene. Her kan man tydelig se hvor det for ca 130.000 år siden var et jordskjelv som resulterte i at 1/3 av øyen raste ut i havet og forsvant. Bølgen som gikk mot Amerika må ha vært over 100 meter høy. På La Palma frykter man at en ny slik bølge kan oppstå om deler av fjellet raser ut. Det vil i så tilfelle totalt kunne forandre USA som vi kjenner det i dag da en enorm bølge vil treffe land i 175 km/t. Tenkte litt på det da vi gikk oppi fjellet der.. Vi fikk også se en squall på høylys dag, med regnbue på hver side (lokalt uvær man prøver å holde seg unna når man er på sjøen, evt bruker får å få litt vind om det er totalt stille).

Derfra kjørte vi til Ecomuesum de Guinea hvor vi så bosettinger fra 1600-1900 tallet og utviklingen i hus og gårdsrom.

Etter det var det guidet tur ned i en 90 meter lang lavatunnel. Denne ble oppdaget av arbeidere som jobbet med å bygge og plutselig tok de hull på en stor hule. De firte seg ned og der gassene fra lavastrømmen hadde hopet seg opp var det blitt en eksplosjon som dannet store huler. Disse er det mange av på øya, både oppdagede og uoppdagede.

Siste del av Ecomuseet er kjempefirfirslene! Disse hadde vi lest om før vi kom og det vi fikk se var egentlig bare en bonus 🙂 Disse skapningene er så store som katter og ble nesten helt utryddet av hovedsaklig katter, rotter og fugl. Men på slutten av 1940 tallet fant en nederlandsk forsker en voksen hann, en ung hann og to hunner og i løpet av det første året klarte man å få disse til å reprodusere seg i totalt 3 kull. Siden den gang har de klart å avle frem og gjenintrodusere ca 1500 dyr tilbake til sitt naturlige element tre steder på øya. Vi fikk se flere eksemplarer og laboratoriet der de gravide damene hviler.

Vi kjørte videre gjennom piktoreske små landsbyer, banan- og ananasplantasjer, størknede lavaelver og frodige barskoger. Det er et utrolig mangfold her på øya og hele øya oppnådde faktisk UNESCO status i år 2000.

Vi hadde ikke med nok mat til å dra ut til det vestligste punktet på øyen, men tok noen bilder så nærme vi kunne (senere når vi også dette målet). Tilbake i bilen og en del svinger senere ankom vi Santuario de Nuestra Señora de los Reyes. Gutta fant en brønn på området som måtte utforskes.

Nå begynte barna å få nok, de var sultne. Herfra gikk det kjapt gjennom barskogen ned til La Restinga, helt på sydspissen. Der fant vi en lokal café med litt mat. Etter en is var vi mette og vi kunne kjøre hjem. På veien passerte vi vindkraftverket, El Hierro har en plan om å være selvberget på fornybar energi innen kort tid, vind og vann. En god plan!

Vel hjemme fikk barna en time wifi på caféen. Det tok ikke lang tid før de var tilbake, Frøya var dårlig, antakelig glutenforgiftet igjen, hun kastet i hvert fall opp flere ganger og sluknet tidlig. Skulle så ønske at hun slapp det!

2. Runde

Gårsdagen tatt i betraktning og formen til Frøya tilsa en rolig dag. Vi planla derfor stort sett bilkjøring og minimalt med gåing. Før vi kom oss avgårde ble vi vitne til at redningstjenesten hadde øvelse med helikopter i havnen. Flere ganger senket de en person ned i vannet for så å ta en runde med helikopter og så plukke vedkommende opp igjen, enten med sele eller med båre. Spennende.

Etter dagens skolegang pakket vi snippsekken og kjørte bortover stranden. Gjennom en tunnel kom vi ut på en søt liten stripe med sand og egentlig lite annet enn et par små hus. Vi stoppet og tok noen bilder av Roque de la Bonanza, en steinformasjon i vannet som minnet om en liten bjørnunge som klatrer på en tue etter blåbær eller noe.

Neste etappe var å kjøre en skikkelig svingete, smal og bratt vei opp til toppen av øya. På veien opp stoppet vi midt i veien for å se på et lite hus i en bitteliten kløft. Der ingen skulle tru at nokon kunne bu burde tatt turen hit! Frøya var redd de skulle finne et lik, men det var kun vanndunker, et bord og noen stoler. Vi kjørte også gjennom en søt liten landsby der vi trodde vi kjørte over en slange, viste seg å være en plastleke….

Derfra kjørte vi opp på toppen av øya. Føles litt feil å kjøre til en fjelltopp, men veien gikk helt frem og Frøya var ikke i form, så da ble det sånn!

Ned igjen kjørte vi definitivt ikke hovedveien..men det er vi vant til, velger helst å kjøre der man burde hatt 4X4…hehe

På vei ned fra fjellet igjen fant vi de torturerte trærne øyen er kjent for. Disse var utslagsgivende for at hele øyen fikk UNESCO status.

En del høydemetere ned kom vi til fyret, sto på kartet at dette kun var for 4X4 biler, men har nok asfaltert nylig, for det gikk helt strålende!

Og så, på vei ut tilbake fra korset nederst på bildene over fant vi noe überkult!!!! En trapp ned, under jorden! Ned i en lavatunnel! Vi lyste så langt vi kom med telefonen, men ga oss da vi ikke hørte de på toppen lenger. Planen var klar, vi skulle tilbake med hodelykter dagen etter!!!

Det ble diskutert mye på vei hjem om hvordan det kom til å dagen etter. Vi kjørte selvfølgelig nordover for å fullføre runde to…

3. Runde

Klar for siste runde, nybakt brød i matpakken og hodelykter og ekstralykter nok til en hel armé i sekken! Vi var klare for ekte Indiana Jones ekspedisjon! Men først, ALLTID ifølge barna, måtte vi gjøre noe kjedelig. Nemlig å gå, DRITLANGT også kjent som 1,4 km..ned til det opprinnelige Meridianpunktet. Der verden startet, eller sluttet frem til 1492. De holdt selvfølgelig på å dø på veien, men hadde energi nok til å klatre i monumentet, rart det der!

Så kom det vi alle hadde ventet på! Tunnelen!

Og hvilken tunnel!!!!

Vi gikk nedover og nedover, før vi kom til et lyspunkt, men det fortsatte, nedover en gang til, til en ny åpning, for så å fortsette nedover. Det siste lyspunktet var i ekte Indiana Jones stil, tunnelen stoppet i et gjerde og det var rundt 30-40 meter rett ned i sjøen! Fy søren for et kick!

Etter det kjørte vi den siste fjellovergangen vi ikke hadde vært innom og tok turen innom The Holy Tree. Info hentet fra https://www.heikanarioyene.com/museer-og-severdigheter/el-hierro/garoe-treet/

Garoé-treet står på et sted som er fullt av magnetisme, i nærheten av San Andrés på El Hierro. Det ble tilbedt av Bimbache-folket (de tidligere innbyggerne på El Hierro) og er i dag blitt til et symbol på selve øya. Bladene på dette laurbærtreet samlet opp nok vann til å dekke behovet til hele befolkningen på El Hierro, og det ble derfor betraktet som hellig. Det ble slått over ende av en orkan på 1600-tallet, og det var ikke før i 1949 at det ble erstattet av treet som står der i dag.

Da gjensto det bare en ting på listen, bade i et naturlig vulkanbad. Vi heiv oss i bilen igjen, spiste kjeks og pottings og hørte på spanske kanaler. Først en liten svipp innom et gipsmonument:

Aner ikke hva dette er, hva det betyr eller hvorfor det ble bygget, men sånn er det.

I Tamaduste fant vi en perle av et badeanlegg, trodde vi skulle finne noen lavakulper, men hey, dette var kult! Vi svømte i tidevannsstrømmene og koste oss i saltvannsbassengene!

Tilbake i havnen prøvde vi å betale for en natt til, men politiet gadd rett og slett ikke papirarbeidet for 8 timer ekstra 😀

Vi sitter igjen med at vi har gjort El Hierro, en utrolig bra, allsidig og overraskende øy!

Neste stopp Tenerife!