For noen øyer! Hit skal vi tilbake på ett eller annet tidspunkt, om det blir med fly eller båt får vise seg 🙂

Sao Jorge

Overfarten til Sao Jorge bød på alt, vind fra alle retninger, 0-15 m/s i styrke og alt fra flatt til rotete sjø, på bare 4 timer! Sånn er det når man seiler mellom øyer og får kryssende aksellerasjonssoner! Mest slitsomme seilasen på flere uker! Haha! Det var fantastisk deilig å komme i havn, og hvilken søt havn! Vi følte oss velkomne med en gang. Havnesjefen i Velas, Jõse, tok godt i mot oss, lå første natten utenpå en ærverdig gammel seilskute.

Snorre og jeg tuslet en tur i byen mens barna slappet av etter sin respektive sene siste kveld i Horta. Slår oss at azoreanerne er stolte av øyene sine. Det er så rent og pent overalt, stor kontrast til andre siden av dammen! Til og med en hund bak et gjerde var så kosesyk at den mjauet da vi gikk forbi, kunne ikke la være å kose på den 🙂

Vi går forbi en fargehandel og bestemmer oss for at her skal vi få malt logoen vår på moloen!! Men først tar vi en kaffe og deler ett glass portvin, 5 euro inkludert tips!! Så billig i forhold til hva vi er vant til! Dagen etter går vi i gang med grunning av logo før vi går tilbake til byen, fargehandelen er stengt, så vi viser barna litt rundt og spiser en is mens vi venter. To softis og to kaffe = 4.70!

Så kan vi gå i gang, det tar tid og er veldig varmt, men etter noen timer kan vi se oss godt fornøyde med resultatet 🙂

 

Dag to leier vi bil og kjører rundt øya. Det er også billig! Her går det liksom an, koster 35 euro for ett døgn! Vi startet med å kjøre ut så langt vi kunne mot vest før vi dro nedover nordsiden. Stoppet ved et utsiktspunkt, der viste det seg å være et flott parkanlegg med både hjort, mye frosk og fugl! Veldig forseggjort! Kunne brukt mye lenger tid her. Står på Unescos verdensarvliste.

Froskene hørtes veldig godt:

Lunsj ble inntatt ved siden av en av de mange kirkene, Sverre og Ellen dristet seg opp i klokketårnet, morsomt 🙂

 

Så bar det mange høydemeter ned til Norte Grande der Snorre hadde lest om Piscina Natural «Simão Dias». En perle av et naturlig bad! En fantastisk lagune! Det var iskaldt i vannet og kroppen gjorde litt motstand men vi koste oss, svømte rundt og utforsket. Deilig med vann som ikke er så salt! Var nesten som ferskvann!

 

 

På veien videre kjørte vi gjennom landbruksområder og små vakre landsbyer. Vi kjørte over til sørøst siden av øyen og ned til Fajã dos Vimes. Her parkerte vi og gikk en tursti til Fragueira og Portal. Vi vandret mellom flotte liljer og erteblomster, bambus og lange strå. En blindet fugl lå i stien. Trist å se, men lite vi kunne gjøre. Fikk oss ikke til å ta livet av den. Hadde allerede flyttet en påkjørt katt ut i veikanten i en landsby, den hadde nok ligget der litt og var helt stiv, men orket ikke tanken på at den skulle bli kjørt på flere ganger. Vi kom til et lite bruk. Det sto på et skilt at det fra gammelt av var ett av brukene som forsynte Portal. Fremdeles drift der så vi. Mange steintrapper senere og over 200 høydemeter var vi fremme ved kirken som var målet. Her ble det litt snacks før vi gikk hele veien tilbake. Nede ved bilen tok vi en kaffe og en is. Kaffen var lokal og så god at vi kjøpte med en pose.

Tiden går fort og vi skulle levere bilen om bare et par timer. Snorre tråkket inn gassen og vi rakk helt til østsiden og til og med innom en matbutikk i Calheta før vi rullet ned på havnen igjen. Der tok vi en dusj, skravlet litt med Per som vi hadde møtt i Horta og spiste middag skikkelig sent.

Terceira

Morgenen kom, vi fylte noen kanner diesel og motret 10 timer til Terceira, svært lite vind, men dro opp seil de siste timene for å hjelpe inn mot land. Så såvidt to delfiner, men fikk ikke noe fisk på kroken. Fin overfart, sol og litt varmere vind, men kaldt når skyene kom. Vi fikk testet ut de nye kjærestekoppene våre 🙂

 

Angra do Heroísmo er nok en nydelig by! Mens vi fylte tanken og resten av kannene med diesel kom Moana inn som hadde ligget rett ovenfor oss i Las Palmas. Moro. Vi fant også Vasco da Gama i gatene her!

 

 

Middag ble inntatt på en bedre restaurant, trodde vi. Hvite duker og flotte lokaler, men maten var dårlig. Vinen var god da.. Desserten tok vi derfor på en lokal fortauskafé, mye bedre idé!

 

Vi skulle ønske vi hadde mer tid her, men iflg været hadde vi bare ett drøyt døgn før vi måtte starte overfarten til England, så det ble en stappfull sistedag. Barna passet på klesvask mens vi bunkret, fylte vann, vasket dekk og jobbet litt. Vi gikk til slakteren for kjøtt og grønnsaksmarkedet for frukt og grønt. Hyggelig å støtte de lokale!

 

Etter en kjapp middag tok vi taxi til Terra Chã der vi fikk med oss okseløp! Litt blandede følelser og vi heiet på oksene da de viste skikkelig motstand. Dette er jo kultur og de blir ikke skadet, men ser jo at de ikke synes det er det morsomste i verden..

 

Så var det å preppe, lade og toppe opp med vann før siste natt i ro på en stund.

Vi er nå på vei mot England, Scilly Islands, Brighton eller Brest i Frankrike om vinden dreier. Det vil vise seg underveis. Heidi er så snill at hun oppdaterer her underveis!

Hei så lenge! 😀