Har alltid hatt lyst til å reise til Azorene, men hadde aldri i min villeste fantasi trodd at vi skulle seile hit!!

Første dagen fikk vi tildelt en bås litt vekk fra hovedbrygga, flyttet oss etter frokost og kom i snakk med de franske naboene, de har tatt samme rute som oss og har med en datter som snart er to år..det hørtes slitsomt ut!

Deilig å vite at vi ikke får mange båter utenpå oss de neste dagene, spesielt siden vi planlegger å leie bil og farte litt rundt. Etter å ha fortøyd og koblet på strøm gikk vi en lang tur i byen, deilig å være på land selvom det gikk overraskende fint å være på havet i over 19 døgn!

Horta er en utrolig søt by! Nydelige mosaikker i gatene, ny design pr gate i høyden, så vet man hvor man er. Det er utallige kirker her, alle hvite og svarte.

Vi gikk litt opp i høyden og tok noen tullebilder med Portugals høyeste fjell, Pico i bakgrunnen:

På kvelden gikk vi på en bedre restaurant og bestilte en flaske bobler, tusen takk Erik! Veldig hyggelig gest! Restauranten var drevet av Azorenes første til å seile alene rundt jorden, ikke en, men to ganger, Genuíno Madruga. Han var imponert over at vi hadde krysset med barna 🙂

Ting tar litt tid nå, merker vi er slitne så dagen etter fikk vi vasket alt av klær før vi rundet av med en gåtur opp til det lokale supermarkedet. Vi koste oss med noen lokale oster (barna fikk kjøttboller og poteter) og la oss tidlig.

Torsdagen leide vi bil og fikk sett øya! Minner om England, veldig grønt og frodig. Det lukter til og med England. Vi startet med å kjøre opp til Caldeira, et krater, skal være fantastisk utsikt hat vi blitt fortalt, men tåke og kaldt regn gjorde de to timene med tur vi gikk til noen skikkelig trivelige timer!

Vi kjørte gjennom flotte landsbyer, alle med respektive kirker.

Neste stopp var ute ved fyret på Ponta dos Capelinhos, vi startet med å utforske et bryggeanlegg. Viste seg at dette var rester etter en gammel hvalfangststasjon som var blitt begravet av asken fra det siste vulkanutbruddet i 1957-58. Fant også en flott mosaikkvegg under en presenning.

Så gikk turen opp til fyret. Det så veldig goldt ut og fyret var halvveis begravet og ute av drift. Under bakken har de laget et flott museum. Vi fikk se animasjon av hvordan Azorene ble til gjennom mange vulkanutbrudd. Her lærte vi også at Azorene ligger på skjæringen mellom tre kontinentalplater og egentlig har sin egen lille plate. Her er det derfor en del aktivitet. Siste utbruddet var i 1957-58 da en stor halvøy ble dannet mot vest. Vi klatret opp alle trappene i det nedlagte fyret, det blåste godt da vi kom opp så var litt ekkelt å lene seg utfor kanten av rekkverket!

Vel nede igjen kjørte vi langt og lenger enn langt på jakt etter en is. Vi fant den til slutt i en bitteliten landsby etter å ha kjørt på en super smal vei.

Da var vi nesten tilbake i Horta igjen.

Utpå ettermiddagen fikk vi veldig hyggelig besøk av Trygve, pappaen til Silje på Sira! Han venter på Sira som ligger i et stillebelte på vei til Horta. Og skal mønstre på og seile med Ragnar til Belfast så snart de er klare.

17. Mai! 🇳🇴

Da vi skjønte at Sira kom til å gå til Flores for å fylle diesel pakket vi med oss litt klær og tok fergen over til Pico for to dager. Vi er fremdeles litt døgnville, så selv om fergen ikke gikk før 10.45 var det to trøtte barn ombord.

Vi leide en bil som fraktet oss rundt på øya. Første stopp er på Unesco sin verdensarvliste. Vinranker støttet opp av lavastein. Det er ikke lov å rive steinen og alt må gjøres for hånd, men de får visstnok støtte av staten for å opprettholde driften. Det var også et søtt lite fyr der.

Så kjørte vi videre til Lajes der vi fikk en skikkelig innføring i hvalfangsten som har pågått her, Pico er regnet som den øyen med flest fangede sperm hval. De fanget over 1000 hval i året, mens på 60- tallet var det redusert til 1-2 i uken. Det var spesielt å se video av fangsten fra 1969, ikke særlig hyggelig, men en viktig del av historien til øyene.

Etter det var barna veldig klare for å finne huset vi hadde leid. De ble ikke skuffet! Fikk til og med besøk av nabokatten! Skikkelig kosepus!

Vi gikk 17. mai tog og spiste grillmat ute før det ble dessert. Brownies stekt i kopp i mikroen med is på toppen…eneste vi savner her er nemlig en ovn å steke i! Pus koste seg med litt rester etter fløtesausen.

Det var deilig å ha tv igjen, vi surfet litt rundt og satt i en sofa med pledd på fanget, mens oppvaskmaskinen gikk i bakgrunnen! Utrolig deilig å slippe oppvasken!

Dagen etter ble det brød stekt i stekepanne, hadde jo bare tatt med en melmix til oss uten gluten og det var ikke så lett å få til uten stekeovn! Men det smakte greit, om enn med litt preg av frityr..

Med mat i magen og sol ute kjørte vi opp mot Pico. Til tider var vi usikre på om vi skulle komme videre da veiene var av heller dårlig kvalitet, men vi kom opp til der man starter turen. Flott utsikt og skikkelig kaldt! Det hadde vært utrolig kult å gått opp til toppen, 2351 moh, men dette er regnet som en hard tut, 3,5 km rett oppover og 1100 høydemeter, ingen svinger som i Norge. Alle blir utstyrt med en tracker i tilfelle man ikke finner stien, guidene følger med på monitor og kontakter de som evt avviker fra stien. Det er bratt, glatt og mye løs stein. I tillegg er det 3-7 grader der på dagtid. Etter ett år på båt og minimalt med høydetrening fant vi ut at det fikk være for denne gang selvom barna var motiverte. Tror det hadde blitt lite trivelig oppi bakken. Men, da har vi noe å glede oss til om vi kommer tilbake hit!

Del to av hvalhistorien sto for tur, nå skulle vi på et museum som viste hva de brukte spermhvalen til. Dette ble et par historietimer i hvert fall Frøya ikke likte så godt, men vi kan trøste oss med at de hvalene vi ser på tur her får leve videre! I starten ble oljen brukt til å smøre maskineri, men etter hvert ble den også brukt i kosmetikk og i farmasi.

Barna fikk fri etter dette, vi parkerte de i huset og ruslet oss en tur før middag. På en plakett i den lokale havnen gjenkjenner vi et navn, Genuíno Madruga. Viser seg at det er fra akkurat denne landsbyen han kommer og at det er i dag, 18. mai i 2002 han returnerte fra sin første soloseilas! Det var jo litt stas!

Vel tilbake i huset fikk Snorre seg et bad mens middagen ble laget. Etter det ble det faktisk MGP på tv! Hehe, artig!

19. mai og Tuva er 20 år!! Rart å ikke være hjemme og feire deg, men vi fikk en hyggelig prat og en oppdatering på telefonen litt utpå dagen! ❤

Det var på tide å reise fra huset og ta fergen tilbake til Horta. Tusen takk for oss! Tok en titt innom kirken i Madalena mens vi ventet på fergen.

Baggasjen ble lagt i båten og så stakk vi bort til Sira og Ragnar som hadde kommet inn i går! Veldig hyggelig å ta en kaffe og høre om overfarten han hadde med broren Edvard!

Utpå ettermiddagen kom de over og hjalp oss å få badelemmen opp i vater igjen, så nå kan vi sitte og seile igjen! Tusen takk for hjelpen! På kvelden ble det delt et par flasker vin og fortalt noen historier fra sjøen.

Nå begynner det å skje ting her, en gjevn strøm av båter er på vei inn fra sine kryssinger, vi har fått utvidet oppholdet til 23. men da får vi ikke være her lenger.

På kvelden 20. kom Gepetho inn! De hadde kostet på de siste nautiske og kom inn rett før det ble mørkt. Etter å ha fortøyd de ble det en veldig koselig samling i Elvira, så godt å se dere igjen!!! 🙂 Så også på facebook at norske TrollCat kom seg inn før midnatt.

 

På morgenen 21. vinket vi farvel til Ragnar og Trygve på Sira, håper de får en fin overfart til Belfast!

 

 

Så, etter en handletur fikk vi det travelt, eplekake i ovnen og frem med flaggene, eMotion var på vei inn, dette har vi ventet lenge på! Sist vi så de var i St. Lucia i desember.. Vi dro bort i havnen men endte opp med å vente ennå en time, litt ivrige der altså. 😉 Gjensynsgleden var stor og barna ordnet seg kjapt. Ingrid og Frøya iverksatte planen fra Karibien der de tjente seg opp en del penger, nå skulle de på hotell! Det var bare å google å finne ut hvor!

Vi voksne møttes med flere andre på den lokale kroa. Etter middag hver for oss ble det totalt ble det utover kvelden 9 voksne og 8 barn ombord på Elvira! Og enda hadde det vært plass til flere!

 

Ingrid overnattet hos Frøya og de hadde bestemt seg for hvilken voksen de ville ha med på hotellet de hadde funnet, Bianca på Gepetho! På morgenen 22.05 ventet vi spent på svar på om hun ville være med, de var klare, hadde pakket baggene og klarte nesten ikke vente til klokken ble 15 og de kunne sjekke inn. Så kom svaret, Bianca ville gjerne være med! Spente dro de avgårde.

 

Sverre ble kjempeglad da Julius spurte om han ville overnatte på Gepetho, spise pizza og se på film på kvelden! Herlighet så stas!!! Guttene lekte sammen hele dagen, kom og gikk. Vi fikk vasket resten av båten og skrubbet teaken.

Oppdatering fra respektive hotell og båt, jentene er på shopping, gutta spise pizza:

 

Snorre tok en høneblund før det ble en kjapp middag. Neste post på programmet var Peters Bar kl 19. Dette er en must do iflg nettet når man kommer seilende til Horta. Og de skulle etter sigende ha verdens beste gin tonic. Vi gikk dit med Sasha og møtte TrollCat og etterhvert eMotion, Cerulian og en svensk båt der. GT’en var liten og god, men kanskje ikke verdens beste. Prisen derimot var bra, 2,90 pr glass! Vi tok et par drinker og gikk tidlig hjem, sa natta til gutta på Gepetho, så resten av en film vi begynte på for en uke siden og sovnet rundt 23.30.

 

På morgenen ble det en kaffe hos eMotion og bytting av bøker, mens gutta kjørte dinghy, de har storkost seg sammen! Så kom jentene fra hotellet, du verden så fint de hadde hatt det! Stjerner i øynene og allerede planer om å dra til Tyskland og besøke Bianca! De hadde i hvert fall ikke drukket flere kopper kakao, tatt midnattsbad i bassenget på hotellet eller vært oppe til 01.30 😀

Tusen, tusen takk Bianca for at du ble med jentene og gjorde oppholdet helt perfekt!! ❤

 

Det var på tide å klemme litt på alle sammen og ta farvel for denne gang! Men vi møtes igjen, enten et sted på Azorene, på vei til England, eller på planlagt lavvotur i Norge med alle tre båtene!!! 😀

 

Neste stopp for oss São Jõrge.