Det er veldig rart å kjenne på hvor fort et år har gått, da vi passerte Koster kjentes det mer ut som vi hadde vært på en helt vanlig langhelg, eller litt lengre kanskje? Vi filosoferte litt innover og fikk klippet oss, i hvert fall vi tre korthårede!

Da vi så Thorbjørnskjær og de norske flaggene på alle holmene innover kjente vi en klump i halsen, det var strålende sol, 17. mai stemning og det bruste i hjertet!

 

 

Mormor og Grandad

Vi tok en siste natt på Engelsviken og der fikk vi en veldig koselig velkomst av Mormor og Grandad! De hadde kjørt bobilen til havnen og stresset rundt for å finne ut hvor vi kunne legge til. Måtte ta en prat med havnesjefen på telefon da noen mente det var for grunt der, men alt i orden og på andre forsøk klaffet taukasting og vi var offisielt på norsk jord! Der ble det mange klemmer etter ett år fra hverandre! En forsinket bursdagspresang til barna ble også åpnet og en skål for de som hadde seilt langt og de som hadde kjørt et stykke!

 

 

Etter det tryllet de frem det ene etter det andre fra sekken, cobb-grill, masse grillmat, salater, rundstykker, drikke, you name it! Til dessert hadde de med is som sto perfekt til sjokoladekaken barna hadde bakt på veien inn! Alt i alt en strålende kveld!

 

 

Willy

Dagen etter spiste vi frokost hver for oss etterhvert som vi våknet, men så møttes vi til kaffe og forsøk på å spille Azul, spillet barna fikk dagen før, vi begynte å forstå litt da en båt plutselig fanget oppmerksomheten min, hmm..så ut som om den skulle legge seg longside utenpå oss? De ombord vinket og smilte og jeg måtte spørre – kjenner vi dere? Jammen var det ikke Willy fra Kaledoniakanalen som hadde sporet oss opp! Utrolig moro! Barna var kjapt på land og dro for å leke mens vi andre skravlet om alt som hadde skjedd siden sist. De planlegger å dra på langtur neste sommer og det er ikke fritt for at vi kjenner det frister å dra på nytt! Lykke til med resten av planleggingen!

 

 

Etter en koselig restelunsj med Mormor og Grandad var det på tide å dra sjarmøretappen inn til Drøbak, det ble vinket og fotografert på vei ut. Tusen takk for veldig koselig kveld og morgen!

 

Siste etappe

6 timer med nervøse barn som lurte på hvem som kanskje ville stå på bryggen tar på, vi forsøkte så godt vi kunne å underholde de siste biten samtidig som vi fikk ryddet og pakket litt før vi kom frem. Noen gummibjørner hjalp en stund:

 

 

Vi plasserte oss perfekt mellom alle bastøyfergene, trengte ikke justere et eneste seil! I nordenden av Jeløya møtte vi Trine og Leif i full fart retning Horten! Ble helt rørt der de sto og vinket med flagg og greier! (Videoen vipper over på siden, men fant ikke ut hvordan jeg redigerer det.. )

Fotokred Trine Sigurdssøn 🙂

 

Drøbak

Så, etter å ha passert Danskebåten, fergen til Oscarsborg, en liten andefamilie og en million andre motoriserte kjøretøy var vi fremme på Heitmann Marin lørdag 29.06.19 kl 17.49. På bryggen sto det mange venner av barna og tok i mot! Kjempestas! ENDELIG VENNER IGJEN!! Dette har de ventet lenge på!

 

 

Farmor og Farfar hadde blitt holdt tilbake av en treg servitør på restaurant, men de kom rett etter vi hadde lagt til. Medbrakt flagg og bobler!

 

 

Barna dro til hver sin venn på overnatting, men vi fortsatte feiringen ombord i Elvira, utrolig koselig å bli møtt sånn! Både jordbær, vannmelon og bobler kom på bordet!

 

 

Litt senere på kvelden kom William, Tante og Onkel og så Grandtante og Grandonkel fra familiebursdag på Vinterbro, det ble enda en flaske bobler og feiringen fortsatte til rundt midnatt! Tusen takk for velkomsten alle sammen! Det fine med at ikke alle kom på en gang er at vi føler vi fikk snakket med alle og en hver!

 

 

Hund over bord

Gjennom hele året har ingen falt overbord, verken på Elvira eller andre båter vi kjenner. Men i Drøbak skjedde det: Stakkars Tara hadde snust seg flere ganger rundt på dekk, men feilberegnet da hun skulle sette seg bak på hekken og skled rett ned i vannet! Siden båten er helt flat bak og vi sto så høyt over henne kikket hun opp og sank sakte men sikkert under vann. En kjapp sving med båtmannshaken i selen og hun var tilbake i båten, stakkars, hostet saltvann og var litt pjusk, men fikk igjen varmen på fanget til tante 🙂

 

 

Hjemme igjen

Søndag var det bare Snorre og jeg i båten, vi pakket noen bager med det aller mest nødvendige og ble hentet av Erik på brygga. På veien hjem svingte vi innom Tomm og Marianne for å låne bil, tusen takk! Derfra dro vi hjem til gata vår. Rart å se huset igjen! Og litt kjipt da det viste seg at utvask ikke var tilfredsstillende og flere ting ikke virker …. Men når alt er ordnet opp i blir det bra.

På ettermiddagen kom Chili!!! ❤ Utrolig takknemlig Helén, Nic, Mille og Seb for at dere har passet henne ett helt år!! Og dere andre som har avlastet når det har vært behov! Vi vet at hun har hatt det kjempebra og at hun har vært i trygge hender og det har vært veldig godt for oss! Hun savner både dere og Atilla og synes nok det er litt rart å være hjemme igjen etter så lang tid. Det tok litt tid å falle til ro, men tilslutt fant hun seg tilrette i sengen sin og sovnet ❤

 

 

Vi har brukt mange dager på å vaske oss inn (ja vi får kompensasjon) og pakke ut av båten i første omgang, før vi hentet alt hos Inez! Tusen takk for lånet av bodplass og is, sjokolade og jordbær da jobben var gjort! Kjempekoselig!

 

Herlighet så mange ting vi har! Vi tok jo et skikkelig oppgjør med ting før vi dro, nå er det på tide med runde to! Rart vi har klart oss ett helt år uten alt dette! Det vil vel egentlig si at man kunne klart seg uten det meste fremover også…men, deilig å ha det igjen også!

Ting vi setter veldig pris på:
Bake med kjøkkenmaskin!
Dusje uten å tenke på hvor mye vann man har på tanken.
Sløve foran tv på kvelden.
Frisk luft på soverommet.
Vaskemaskin!
Nok strøm.
Handle og forvente at man får tak i alt på listen.
Gå tur i marka uten å sjekke at huset sitter fast.

 

Det har vært et fantastisk år, på alle måter. Men jeg tror ikke det helt har gått opp for oss hvor stort det egentlig er det vi har gjort. Gleder meg til å få tid til å lage album og bla i alle minnene sammen med barna! Nå er de mest opptatt av alle vennene sine og enten har vi huset fullt av barn ellers er det helt tomt. Tusen takk til dere som har gjort det lille ekstra for barna våre etter hjemkomst! Det har virkelig blitt satt pris på!

Da gjenstår det å takke for at dere har vært med på reisen vår, fulgt oss og kommentert og likt innlegg, det har betydd mye for oss! Klemmer fra alle på Elvira!