Inn og ut av fransk territorie

Guadeloupe

På vei nordover stoppet vi et par dager ved Pigeon Island. Her fikk vi se masse fin fisk og flere skilpadder gresse på bunn. Tok en video av et prakteksemplar:

I Deshaies ble vi liggende flere døgn enn forventet, kommer tilbake til dette senere. Vi kikket oss rundt og jeg fikk skypet med Fab4 der hjemme, så koselig å få være med på treffene våre selvom jeg er så langt unna!

Vi tok også en tur opp elven, i følge boken skulle det være en fin sti oppover til et sted der vannet skulle komme rett ut av fjellet, ca 2 timer å gå. Men stien var vanskelig å finne, og etter en time var den borte. Vi valgte å fortsette oppover elven da det var en vei et stykke lenger inn i dalen som førte tilbake til byen. Lianer og grener gjorde det de kunne for å spenne bein på slitne seilere og stemningen var alt annet enn god da vi klorte oss opp den siste biten til veien i gjørmen. Turen endte opp i en litt creapy religiøs plass, kors overalt og en meget herjet Jesus bak gitter, ingen folk, men tydeligvis et sted det pleide å være mange mennesker. Fant det heller ikke på googlemaps, så de vil nok helst være for seg selv. Alt var veldig godt vedlikeholdt, og gresset nyklippet.
På vei tilbake til byen steg humøret imidlertid da is ble lovet som belønning FØR middag!

 

 

Det blåste opp og på det vanlige dykket for å sjekke ankeret oppdaget vi at vi lå rett bak en gammel mooringsblokk med en kjetting på. Murphy’s lov slo til, ankeret vårt hadde gravd seg ned mellom blokken og kjettingen og der satt vi godt i 15 m/s og mer. Flere båter som dregget de døgnene der, men vi satt! Så godt at vi leide bil og dro til dyrehagen! Et flott anlegg der du følger en sti gjennom hele parken og får se alle dyrene fra skilpadde til svart panter! I tillegg var det et spennende nett av hengebruer 20 meter over bakken vi gikk gjennom.

 

Vi tok også et morsomt bilde inne i selve parken med greenscreen:

img_16666-1

 

På nordenden av øyen badet vi i store bølger før vi avsluttet med en tur innom øyens eneste kassavabakeri. Helt nydelig og glutenfritt! Det er også helt vanlig å sette igjen dyra sine helt inntil veien for å gresse, snodig!

 

 

Her fikk vi også kjøpt nye kule dykkermasker til barna og sjekket dieselen for dieseldyr og grums og fjernet et sandkorn fra et filter som forårsaket saltvann i motorrommet. Vi koste oss med lapper og siste rest av brunost mens vi hørte vinden ule rundt oss.

 

ptr_vivid

Montserrat

Etter god planlegging kom vi oss fri fra kjettingen. Kapteinen dykket ned og dro i det ved hjelp av tauet til ankerbøyen, Sverre slapp ut kjetting mens jeg sto til rors og sammen fikk vi det løs. Vi hadde en nydelig seilas over til Montserrat, ca 7 timer i 10-13 m/s aktenom tvers. Brødet bakte stekte fint på vei over klart til lunsj. Sverre sto til rors og håndstyrte i 20 minutter i bølgene. Han lagde også et mobildeksel til meg av plusspluss 🙂 Frøya stakkars var overraskende kvalm store deler av turen og sov seg gjennom det verste. Vi seilte sakte forbi Plymouth som ble helt dekket av lava etter vulkanutbruddet i 1995. Det var rart å se alle husene uten tak og med gapende vinduer. Vi kunne også lukte det, vi kjente først en intens lukt av blomster før den sure eggelukten av fremdeles boblende sulfur kom til oss.

 

 

 

Vi ankret opp i Little Bay! Nå hadde vi skikkelig godfølelse! Dette blir en bra øy! Siden customs hadde stengt for dagen måtte vi vente til dagen etter med å gå i land. Vi ankret opp 3 ganger, først fordi den franske båten ved siden av var i overkant nervøs, vi hadde god klaring, men flyttet oss for å slippe å bli beglodd av alle 6 voksne ombord. De fulgte oss med kikkert da vi flyttet oss og veivet vilt med armene til alle andre som prøvde seg og rev seg i håret. Da vi hadde sikret alt ble vi kontaktet av en annen mann, det skulle visstnok komme en tankbåt inn på morgenen så da flyttet vi oss en gang til. Franskmennene fortsatte å glo og stirre i kikkert. Tilslutt dro vi opp leveggen for å slippe unna. Erfaringsmessig treffer vi svært få hyggelige franske båter. Veldig synd for det er de det er mest av her!

Siste ankerdykket blandet med ganske frisk vind gjorde at jeg våknet på bursdagen min med feber og bihulebetennelse. Kjedelig, men en veldig hyggelig morgen på sengen med barna og Snorre gjorde det hele mye bedre! Vi bega oss på land etter frokost og lekser og gikk en time i striregnet opp til ‘byen’ som nå er hovedstad. Der oppe fant vi et bibliotek med wifi og bursdagsmeldingene strømmet inn! Tusen takk alle sammen! Håper jeg har klart å takke hver enkelt! Vi tok en buss tilbake til båten, utrolig kult skithøy musikk og lokale som hoppet inn og ut på vei nedover. Dette skal vi gjøre mer av, koster 3 EC dollar, drøyt 9 nok pr hode. Etter en time eller to med søvn, nesepray og paracet bar det inn igjen til bursdagsmiddag. Der traff vi Andra og en venninne som barna lekte med resten av kvelden. Veldig hyggelig!

 

 

Dagen etter skulle vi på guidet tur. Hadde etter flere forsøk på å få tak i Avalon gitt opp og bestemt oss for å finne en annen. Etter mye tull mellom forskjellige guider som nesten sloss om oss tok vi en kaffe på restauranten fra i går, han mest aggressive fikk høre det av mor, sånt finner jeg meg ikke i! En taxisjåfør kom og tilbød seg og vi avtalte å bli hentet 20 minutter senere. Mens vi var på vei til han kom Avalon som vi hadde ventet på. Ganske kjipt, men den andre sjåføren forsto og vi dro med Avalon da han flere ganger gjentok at han ville ta det samme men vise oss mer.. Han har dokumentert øyen før, under og etter vulkanutbruddet og det ble en spennende tur gjennom hans Montserrat. Vi fikk se en film på observatoriet, hjembygden hans som var helt overtatt av jungel og fikk gå inn i en leilighet og et hotell der asken ligger tykk. Dette var et stykke unna Plymouth som fremdeles er avstengt, men vi fikk god utsikt til katastrofen. En kjedelig avslutning da han plutselig ville ha mer enn avtalt, da satte vi ned foten og han reiste uten å si noen ting. Men, det var en super dag med masse inntrykk!

 

Vi var skikkelig slitne både av kjøreturen, alt støvet og inntrykkene, så vi kveilet i seng rett etter 20 og dro videre kl 06 dagen etter. Klare for nye tokt, vi hadde lest om Redonda, verdens minste kongerike.

Redonda

En kjapp seilas og vi var fremme. Vi ankret opp rett rundt odden der de gjorde det på 1800-tallet. Det er ikke anbefalt noe sted å ankre, men flere seilere har gjort det og siden været var så rolig valgte vi å teste det hele ut.

I følge bøker og nett skal det være en sti opp et sted, eller rester av en. Vi pakket med oss mat, solbriller, vann og norske flagg og planla å beleire øyen! På vei oppover i uren ble det hardere og hardere å gå, og vi fant aldri stien, den har nok blitt tatt av flere steinskred for flere år siden og det var ikke ufarlig å få. Vi klatret opp en egg, skremte opp fugler på reir og tråkket over svarte firfirsler og trodde vi var nesten fremme. Men da det viste seg at det var 1/4 igjen og det ble enda brattere å gå gikk Snorre i forveien for å sjekke forholdene. Han kom til toppen men på vei ned dro han med seg to store stein som buldret ned til stranden, DA bestemte fruen seg for at nok var nok. Vi tok det veldig rolig stein for stein tilbake, to og to for å unngå å utløse nye skred. Dette var nok litt i overkant.

Da alle var vel nede igjen tok vi frem flaggene og feiret beleiring av stranden! Vi feiret det hele med snop og film i båten og jeg fikk en fisk på første kast, den forsvant uti igjen da den ikke så spiselig ut, leste også at her er parasittene som fisken spiser ekstra ille, så det ble med det ene kastet…

 

 

Dagen etter pakket vi snippsakene våre og vinket farvel til kongedømmet. Neste stopp Nevis.

6 kommentarer

  1. Mye fine bilder og opplevelser. Vi har seilt i dette området. Dit dere har kommet nå, Saint-Barthélemy, var en fin plass. Denne øya var i sin tid svensk, men ble solgt til Frankrike. Takker for fin oppdfatering. Klem til dere alle.

    Erik

    Likt av 1 person

  2. Tusen takk for langt og innholdsrikt innlegg! Godt å se at alt står bra til! Her snør det nesten hver dag. Fortauene er nesten ufremkommelige, men i marka er det nydelig skiføre. Tenker på dere! God klem til dere alle💕❤

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s