Nevis

Vi ankom Nevis og Charlestown. Etter utallige oppkall på vhf for å prøve å få fyllt vann ga vi opp og la oss på bøye litt lenger nord, slang oss i dinghyen og gikk inn til byen. Heldigvis hadde vi med vann for det var kvelende å gå langs asfalten i varmen.

Da vi balanserte langs strandpromenaden fant vi det norske flagget. Innsjekk tok en evighet, men barna og jeg fant et åpent nett, så vi fikk tiden til å gå. Etter innsjekk gikk vi litt rundt i byen og fant et supermarked som faktisk hadde 10 forskjellige glutenfrie granolaer! Vi kjøpte 3 pakker da de kostet rundt 90,- for 500 gram!!

Det var mye folk og mye biler i gatene og mens vi inntok et måltid på en kinesisk restaurant startet dagens gatedisco opp. God underholdning! På vei tilbake til båten gikk vi forbi et digert anlegg som lå helt brakk, kun et par esler som spiste inne bak gjerdet. Merkelig at så mye forfaller, virker som om det har vært store penger her en gang, men at det er lettere å bygge nytt enn å vedlikeholde, det nye hotellet ved siden av bar samme navn som det forfalte vegg i vegg… Kanskje om noen år dukker det opp et nytt og bedre på tomten ved siden av og den som nå står der er fraflyttet også?

 

 

Tilbake i båten gikk vi tomme for vann, så da var det bare å vente på morgendagen, hadde avtalt tillegging på brygga kl 09 heldigvis, så oppvasken fikk stå den kvelden.

Morgenen etter troppet vi opp på brygga kl 09 og ble beundret av et par lokale som syntes vi hadde seilt fryktelig langt! Også med barn da gitt! Virker ikke som om det er så mange som drar innom disse øyene som Antigua og Barbuda.

St. Kitts

Planen var å legge seg litt lenger nord på øya, men vi fant ikke noe hyggelig sted, så da dro vi like greit over til St. Kitts, bare en time unna. Der ankret vi i Cockleshell Bay, masse kråkeboller og tang på bunnen Dregget første gangen, men så satt vi. Det var helt øde, bare et hotellkompleks og en bar inne på stranda. Men så våknet bukta til liv, vannskutere, motorbåter og flere seilbåter kom til. Ikke helt den fredelige plassen vi trodde! Men som alltid, det roer seg utover kvelden.

Vi flyttet litt på oss til en fin bukt, Shitten Bay, og snorklet masse, der var det også et vrak vi kunne studere nærmere, veldig spennende for barna!

En liten svipp og ankring i Basseterre og vi var nesten i Las Vegas igjen, taxfree butikker overalt i en liten akse fra cruiseship brygga og litt opp i sentrum. Voldsomt kjøpepress fra alle butikkene. Vi fant en lokal super og kjøpte litt middag før vi tok en sushisnack og litt nett.

 

 

Så flyttet vi oss igjen, og på vei til Brimstone, siste ankring nord på øya, ble vi faktisk boardet av tollere! Herlighet så festlig! Sist gang var på Tisler i Norge….

 

 

Fra Brimstone gjorde vi unna to store turistattraksjoner. Først gikk vi ca en time langs veien sørover og inn til Old Road Town som er den første byen britene grunnla i Karibia. Vi så også våre første to apekatter, riktig nok i bur dessverre, men dog allikevel.

 

Her fant vi en flott restaurert sukkerfabrikk fra 1625. Vi kom på ettermiddagen så stedet var stengt, men alt var åpent, så vi tok like greit turen rundt og fikk et inntrykk av hvordan det må ha vært for flere hundre år siden. Fabrikken var i drift i rundt 300 år og de gjorde gode penger på sukkerroe og melasse og et romdestilleri var hele tiden en viktig del av fabrikken. Vi gikk også innom Romney Manor fra 1626, nå huser det karibias fineste batikkverksted, det var dessverre også stengt, men vi ruslet litt rundt i parkanlegget rundt området og så et gedigent banyantre.

 

 

Tilbake til båten tok vi en lokal buss, hopp på hvor som helst, koster 3 EC dollar (rundt 9 nok) og kjør så langt du vil. Genial transport. Så genial at vi benyttet oss av den morgenen etter også på gratis sightseeing nummer to. Da sto vi opp før 6 for å komme opp til Brimstone Hill Fortress før det ble for varmt. Aldri i mitt liv har jeg vært så sikker på at vi kom til å kræsje, bussjåføren hadde det veldig travelt og sto på gassen, foretok hasardiøse forbikjøringer og vi hang på som best vi kunne i de minuttene det tok frem til avkjøringen. Vi kan konkludere med at vi overlevde turen men nok er mer vant til slow transport nå enn tidligere..

Det var svalt, solen hadde så vidt stått opp og på vei opp til fortet fikk vi ta del i et nydelig skue, en hel mengde små og store apekatter som spiste blomster i trærne, slang seg fra gren til gren og fulgte oss nysgjerrig oppover bakken.

Fortet er det mest velholdte vi har sett og dette har selvfølgelig vært en lekeplass for franske og britiske styrker, som så mange andre steder i Karibien. Det rare er at alt dette er åpent for publikum om man kommer utenfor åpningstidene, bare å gå inn og ta for seg av historie! Herlig!

 

Her er en video av apekattene:

 

St. Bart

Etter å ha sjekket ut av St Kitts dro vi opp litt seil og kom oss ut på havet. Vi hadde en deilig avslappet seilas, mellom 4-7 knop og fin retning på vinden. Vi hoppet uti en tur også og fikk kjølt oss ned litt. Ca halvveis fikk vi følge av en stor flokk delfiner og ca en time før vi ankom St. Bart fikk vi en tunfisk på kroken! I tillegg ble vi ønsket velkommen av en skilpadde. Det ble sashimi til middag! Du snakker om perfekt dag! I tillegg var barna i godform og alt var bare fryd og gammen!

 

 

Etter innsjekk dro vi opp til Anse de Colombier som vi lå i sist vi var her. Utrolig mye gøy å se! Skilpadder, barrakuda, rokker, fargerik fisk og toppen av kransekaka HAI!

Jeg kjedet meg og hoppet uti med snorkel og rett under meg svømmer en 2,5-3 meter lang hai! Herregud så kult!!! Ingen anelse om hva slags hai det var, men første jeg gjorde var å rope på barna: ‘Kom dere uti, det er hai her!!’  hehe, pleier normalt å være motsatt eller?

Dessverre hadde jeg ikke med kamera, men på neste tur fikk jeg denne flotte skilpadden som følgesvenn:

 

En rokke dukket også opp:

 

Og Sverre gjør en god gjerning, redder havet for plast og mor får seg nytt vinglass!

 

Vi gikk også en liten topptur, padlet med padleboard og Sverre testet litt fysikk med oppned bøtte i vann:

 

Tilbake i Gustavia igjen la oss på anker i en fin bukt og brukte dagen på å bade og snorkle. Mamosa var på vei fra Barbuda og vi inviterte på sashimi og sundowner.

Velkommen til den tomme skute!

Vi var tomme for det meste og skulle søndagsshoppe. Butikkene lovte at de var åpne hver dag, men da vi kom inn var alt stengt. Vi hadde tunfisk, litt wasabi, ingefær, løk og litt sitron, rødvin og øl. Ikke mye å lage noe av, så jeg pakket sekken og satset på at en butikk på andre siden av øya var åpen, for å få litt mat til barna og litt mer grønnsaker. 15.000 skritt senere hadde jeg vært omtrent øya rundt og ikke funnet noe. Hadde til og med spurt de tre åpne restaurantene jeg fant om jeg kunne kjøpe litt råvarer, dette er St. Bart, lekeplassen for de rike og veletablerte, jeg ble sett rart på, naturlig nok…

Skuffet dro jeg tilbake til båten, der hadde Mamosa kommet og de hadde både avokado og bobler, og begge hadde oster, så det ble et herremåltid til slutt!  Rett etter oppvasken gikk vi tomme for vann, så da var det også på innkjøpslisten for dagen etter.

Morgenen etter skulle vi dra ganske tidlig, men sånn ble det ikke, vi hadde akkurat fått topp ankeret da motoren stoppet. Det var bare å slenge det ut igjen så vi ikke drev på land. Frem med verktøy og skru opp mannlokket. Viser seg at dieselmåleren ikke er nøyaktig, vi var tomme for diesel! Mamosa reddet oss igjen, 22 liter senere fikk vi start på skuta og forlot Gustavia. Legger ved et bilde av en av luksusbåtene som lå rett i nærheten..

 

Vi tok en tur innom Île Fourchue der vi matet fisk med resten av tunfisken, dessverre har jeg ikke rukket å laste ned videoen, den ble ganske morsom. Men det er kanskje nok videoer her nå 🙂

St Marteen

Vi fikk vinden nesten rett bakfra og gjorde god fart over til St Marteen. Etter å ha gått gjennom brua og ropt opp alle havnene fikk vi tilslutt napp hos Simpson Bay Marina. Den desidert dyreste skulle det vise seg. Dette passerte vi på vei inn:

Vi kom inn og la oss til kai, første gang siden 2. januar. Godt å fortøye båten og fylle på vann. Strøm skulle det bli verre med da vi nå er i område med amerikanse strømkontakter. Havnen stengte og vi hadde 18% på batteriet. Etter en liten runde rundt i havnen fikk jeg napp hos en av de store seilbåtene, jeg FIKK en kontakt, og med litt googling fant vi en conversion table for europeisk og amerikans strøm, så vi fikk koblet riktig.

Nå ventet et par hektiske dager med mange planer, vi levert code seilet til UPS (selv om det tok 3 dager å få alle papirene i orden), fikk demontert, renset og limt gulvet på fremre toalett, byttet samtidig jokerventilen, vasket dekk og innvendig, klippet meg hos en lokal frisør, korteste sveis hittil, spist tidenes dyreste og ikke spesielt gode sushi, tatt en tur i masta for å skru ned resten av radarmasten, gikk for kapteinens forslag og skal finne en sveiser som kan fikse den da alle delene er intakte, klippet Sverre ned til 3 mm (kunne ikke ha kortere hår enn han…) levert inn klesvasken og antakelig blitt fakturert grovt, tatt en siste kveld med Mamosagjengen før de vender nesen sørover da de kom inn et par dager før planlagt, defrostet begge kjøleskapene og ladet opp alt, handlet litt båtting og tapasting akkurat i tide til at Marianne, Tomm, Tobias og Henrik kom med flyet fra Norge på Valentinsdagen! Veldig veldig koselig å fylle båten igjen! Vi gleder oss masse til nye eventyr!