Ny dag, nye muligheter 🙂

Vi hadde kjøpt oss kule Tulle-Torsdag-Tskjorter på K-Mart da vi vasket klær. Etter skolearbeidet torsdag tok vi derfor på t-skjortene og gikk en tur til flyplassen for å se hvor vi skal hente tante og onkel om et par uker. Under påskudd av å se om de hadde is der gikk vi inn og det ble et ubetalelig øyeblikk da de fikk se Tuva igjen!

 

 

På impuls hadde vi blitt enige om at hun skulle komme på overraskelsestur, vi bestilte billetter uten å si noe, selv om vi flere ganger holdt på å forsnakke oss. Frøya overrasket oss da vi bestilte billetter og spurte om Tuva skulle til USA. Ja sa vi, hun skal besøke noen venner (flaks hun var på utveksling her for et par år siden!) Selvfølgelig hadde vi kjøpt 5 tskjorter 🙂

 

 

Etter en natt på Saba Island seilte vi til Culebrita, utenfor Culebra, Puerto Rico. Her la vi oss på svai i to netter. Ellen og barna snorklet rundt på revet og så flere nye fisk. Snorre snorklet seg en tur og kom tilbake med 10 US$ han hadde funnet flytende.

Ellers kunne vi konstatere kritthvit strand, rolig sjø og et nedlagt fyr vi utforsket senere. På vei inn til land fikk dagen etter fikk vi en skikkelig dønning som slo dinghyen over på siden. Telefonen min døde etter den episoden… Litt betuttet og lei meg så jeg at skjermen først fikk en rosa strek nederst, så ble skjermen sjokkrosa, så lilla og tilslutt svart. Prøvde å skru den av, men eneste jeg fikk til var omstart, så den tok rett og slett en breakdown der og da.

På vei opp til fyret så vi masse eremittkreps som klatret på trærne, kule dyr! Oppe på det nedlagte fyret lekte vi gjemsel og hadde det veldig moro. Alle veggene sto der og det var mange rom å gjemme seg i. Fikk opp pulsen alle sammen! Tilbake på stranden var det fullt av partybåter. Masse musikk og full rulle noen timer, vi spilte ball på stranden og fant akrobaten i oss før alt igjen roet seg og vi var alene i bukta.

 

 

På vei til Puerto Rico dagen etter fikk vi fisk nok til to middager! Først en fin cero mackerel, var akkurat ferdig med å filetere den da det beit på kroken igjen! Trolig en king mackerel på drøyt 4 kg. Begge ble filetert og lagt i fryseren.

 

 

Denne gangen gikk vi til havn da vi ville utforske øya med bil dagen etter. Puerto del Ray svarte ikke på de første 10 oppkallene, da vi endelig fikk respons var det et enstavelsesord vi ikke forsto, selv etter flere gjentakelser. Vi fant oss derfor en bås, la til og troppet opp.

Overraskelsen var stor på kontoret da de skjønte hva vi hadde gjort! Hehe, var visst lang ventetid og greier, men vi fikk plass for to netter. Etter innsjekk måtte vi logge oss inn på en app og gi beskjed om at vi hadde ankommet øya. Scannet alle pass, skrev inn alle opplysninger, tok bilder av passene og trykket send. Forbindelse ble opprettet og plutselig ville de ha en videokonferanse! Snorre hadde 5% på mobilen, men satte i gang. Nå skule de snakke med alle sammen om bord. Se personen og se passet, ta bilde av det og notere. Da barna var i båten måtte vi avbryte og kalle de opp igjen. Da et var gjort og alle hadde vist ansikt og pass fikk vi beskjed om å forbli i båten, tollere skulle komme og sjekke oss! Vi måtte under ingen omstendigheter gå noe sted før vi var klarert! Sultne som vi var lurte vi på å begynne på middagen før de kom, men heldigvis drøyde det ikke så lenge.

Den største tolleren var redd for å falle i vannet, så han måtte jeg hjelpe om bord. De satte i gang med å rope opp en og en, sammenlikne pass og person før de fylte ut enda flere skjemaer med de samme opplysningene som jeg la inn på appen. Mon tro hva den var til? Alt gikk bra og vi var nå klarert for å utforske øya.

Nabobåten Lady A var kjempetrivelig! De hadde hatt båten på land da orkanen raste og holdt nå på med restaurering. De fikk nye seil mens vi var der. De lånte oss bok over øya og var veldig hjelpsomme da strøm viste seg å være et problem. Vi hadde en 30 amp kobling med 220 volt ledning, havnen hadde 110 volt og 50 amp. De kom med flere løsninger, men ingen passet dessverre. De var veldig forståelsesfulle da vi måtte kjøre motor noen timer.

Snorre leide en jeep som kunne konverteres til cab og vi kjørte på måfå til San Juan der vi utforsket Castillo San Felipe del Moro fra 1600-tallet. Et veldig godt bevart fort og faktisk det vestligste vi kommer på vår tur!

 

Etter litt trappeløp og bildetaking kjørte vi det vi trodde skulle bli over fjellet og tilbake til havnen. Det ble bare kjedelige motorveier, men vi så mye rart likevel og slitne og fornøyde ble vi kjørt tilbake til båten i en liten golfbil.

Morgenen etter tok vi turen til regnskogen. Ikke så lett å finne, men etter å ha kjørt feil i ca 30 min og spurt flere mennesker fant vi frem. Vi var oppe i et utkikkstårn, så bittesmå grønne papegøyer og klatret opp en fjellside til et nytt tårn der vi spiste lunsj i skjelettet av et hus. Dessverre er de fleste stiene fremdeles stengt etter orkanen. Vi bunkret på Ralphs Supermarket for de neste dagene. Vel tilbake tok vi alle en lang dusj i marinaen før vi fylte vanntankene.

 

Så flyttet vi oss ut på bøye igjen til Isla Palominos. Her lekte vi med ball, gjorde yoga på stranden, fikk servert brus på Frøyas Ocean Bar, eller SubDinghyBar og spiste tidenes sushi – sashimi – maki av makrellene våre. Etterpå lagde vi et aldri så lite spa i cockpit.

 

 

Igjen flyttet vi oss, denne gangen til Culebra. Her har vi funnet en spennende samling koraller og endelig sett blekksprut med litt størrelse! Her har vi også sett masse iguaner, en hel haug tarpuner ved brygga og blitt møtt av en logrende villgris med hoggtenner på vei hjem fra café en kveld. Den ble døpt Albert.

 

 

Langs veien fant vi også kunst av plastflasker. Nina, Søren og Felix, det var noe sånt jeg tenkte vi kunne lage da vi krysset Atlanteren sammen! Ny runde med sushi Elvirastyle til middag avsluttet dagen.

 

Da vi hadde møtt folk som snakket varmt om feiringen av St. Patrics Day den 17. dro vi søndag morgen tilbake til St. Thomas. Viser seg at de feiret der dagen FØR!!! Youtubevideoer var allerede lagt ut av paraden og alt ståket! Dårlig gjort! Det ble litt antiklimaks. Barna dro på internett cafe, Snorre og jeg leste og fikset litt båt. Etterpå lagde Sverre en plussplussbil.

 

 

Dagen etter tok vi en 7 nautisk liten svipp vestover til Secret Harbour. Ankret opp der og snorklet litt. Snorre prøvde å få fyllt litt gass, men det skulle vise seg å være vanskelig. Tilbake i båten rett etter solnedgang med dårlig nytt. Antakelig var det ingen her som fylte bhutan. Men de mente det fantes en kar i Red Hook som visste hvor man kunne få det gjort. Dagen etter etterlot vi barna på en cafe mens vi gikk i solsteika først til Red Hook, og så til den andre bukta der de hadde en Budget Marine. Ikke noe klokere, så da blir det lite gassbruk fremover. Det gynget fælt i båten da dønningene kom rett inn i bukta, så vi flyttet oss til en søt privat øy. Flott snorkling, så både eagle ray, angel fish og cero makrell. Solte oss, leste bok, badet, gjorde egentlig veldig lite. Superdeilig!

Mandag morgen dro vi tilbake til Charlotte Amalie. Det hoppet vi på en lokal buss og kjørte rundt på øyen et par timer. Kom i snakk med en mann som hadde bodd her i et par mnd. Han bekreftet at alt er veldig dyrt, men at de også tjener godt, så det var ikke noe stress. Tilbake i båten tok vi en dusj og gjorde oss klare til en siste middag sammen med Tuva! I hadde tidligere på dagen ruslet rundt i det travle cruiseship handleområdet og der spurte Tuva om tips til restaurant. Hun fikk et bra tips og ble også tilbudt jobb på en smykkebutikk i Alaska av alle steder! Kult! Restauranten var en skikkelig gourmetrestaurant og maten var nydelig!

 

Hele oppholdet ble avsluttet på den mest stressfulle måten man kan tenke seg, men rimelig kjapt og relativt svette rakk vi frem og fikk Tuva på flyet. Kjempekoselig at du kom, veldig trist å vinke deg avgårde, men når vi ser tilbake på bildene ser vi alt det morsomme vi har gjort sammen! Vi har ledd MYE!!! Savner deg allerede!!! ❤