Under 2 timer etter at vi hesblesende hadde levert Tuva på flyplassen på St Thomas kom to kjente ansikter gående mot oss, Eirin og Raymond hadde tatt den lange turen over for å være med oss en drøy uke!

Vi hadde ankret opp i bukta rett ved siden av flyplassen, så etter å ha gått 10 minutter fikk vi alt opp i dinghyen og kjørte ut de få meterne til båten. Raymond og Snorre svømte ut. Stor stas å få onkel og tante om bord! Og de hadde med masse gøy!

Frøya som er blitt en storleser fikk mange nye bøker i Kattekrigerne, litt redd hun allerede har lest alle sammen, men det er ikke mye som kan stoppe henne. Hun forsvinner inn på lugaren med bøkene, så lite bilder av det! 😀

Sverre fikk en ny bok i Amuletten som også ble lest på en dag, så her skjer det ting.

Norsk sjokolade og en hel bag med glutenfritt mel (som har vært veldig vanskelig å finne) og tørrgjær kom også om bord, og ikke minst ny telefon til Ellen, som mistet den gamle til saltvannet i det forrige innlegget. Litt flaks at vi rakk å bestille ny i tide til å bli med i baggasjen!

Buck Island

Vi flyttet oss raskt ut til Buck Island og rakk akkurat å moore før solen gikk ned.

 

Da det ble mørkt fant Raymond frem en ting til fra baggasjen: en SunBell Smart fra norske Br!ght. De har designet lampen for de millioner av mennesker som ikke har elektrisitet og vunnet mange priser. Lampen har solcellepanel som lader batteripakken til den flerfunksjonelle lampen, leselys, strobelys, stålampe, hengelampe, med og uten lampeskjerm. Den har også usb port for lading av telefon etc og lampeskjermen kan brukes som booster av høyttaleren på telefonen. Kan virkelig anbefales! (Dette er ikke et sponset innlegg.)

Da morgenen kom var det på med snorkel og rett i sjøen, der fikk vi se masse kul fisk og en skilpadde kom opp og lekte litt med Sverre!

St. John

Sightseeingbåtene pleier å ta over øya på formiddagen så vi dro videre først til Cruz Bay, St. John, der vi fikk sjekket ut og spist en deilig lunsj! Tusen takk! Overrasket over alle forbudsskiltene i byen! Eirin, Raymond og jeg gikk til supermarkedet mens Snorre fikk jobbet og barna fikk litt nett. Ved dinghyen fikk de se mange flotte påfugler! Da vi kom tilbake satt det et par iguaner der, og da vi dro opp ankeret kom det to delfiner bort til båten!

 

 

Med alle de inntrykkene i hodet dro vi til Hawknest Bay. En perle av en bukt, kritthvite strender og klart vann. Det ble snorklet flere ganger, vi gjorde strandhogg, spilte ball, lekte i bommen og tante og onkel fikk testet SUP’en.

 

To dager ble vi her, spilte kort og terning, sequence og carcasonne. Leste bok og skravlet.

Leinster Bay var neste stopp, her så vi en gammel sukkerfabrikk fra dansk tid oppi lia, så da hadde vi målet klar for dagen etterpå. Inne på land kunne vi se en hjort, det er lenge siden vi har sett noe annet enn geiter på land! En kjapp snorkletur i solnedgangen og vi fikk se flere flotte skater.

Morgenen etter dro vi inn rett etter frokost til Annaberg Sugermill fra 1700-tallet. Trist å tenke på at den eneste måten danskene klarte å drive lønnsomt var å innføre slaver, som så mange andre. Det var harde kår og sukkeret ble plantet oppover en steil skrent. Glad denne industrien i hvert fall ikke er vanlig lenger, selv om den fremdeles eksisterer.

På veien så vi en flott iguan og en haug med røde maur.

Da vi var tilbake i båten snorklet vi rundt en times tid, masse fin fisk å se.

Norman Island

Så tuslet vi ut til Norman Island og hulene vi syntes var så vakre da vi var her sist.  Det var her Frøya ble hektet på snorkling i 2013 🙂 Dessverre var det ikke like spektakulært som vi husket, vi har nok blitt litt avslepet etter å ha snorklet store deler av dagen de siste mnd!

Men, vi opplevde noe überkult: på en runde så vi en død tarpun på rundt 3 meters dyp. Den manglet halefinnen og en stor fisk spiste på den. Dessverre hadde jeg ikke med kamera for da Snorre hoppet opp i dinghyen og dro for å hente oss kom en hai og sirklet rundt han et par ganger. Vi hoppet i båten og dro tilbake for å hente kamera og filme fra dinghyen, men da vi kom tilbake var både tarpunen og haien søkk vekk.

Kanskje like greit?

Cooper Island

Etter å ha sett litt på mulighetene dro vi til Cooper Island og fikk en bøye nesten helt inne på land. Eirin og jeg fikk oss en lang snorkletur alene mens de andre dro på internettcafé. Vi så en nydelig skate som svømte rett forbi og på vei tilbake til båten svømte vi inn i en liten stim med digre sølvskimrende barracuda! De er ikke spesielt pene der de bare henger og stirrer på deg, men de ser nok skumlere ut enn de er..

Mens Snorre og jeg lagde middag dro tante, onkel og barna inn på land og spilte fotball. Slitne og fulle av sand kom de tilbake, og etter middag fikk de litt godteri og film mens vi voksne dro inn til land. Kjekt å ha walki talki! Vi var alene i baren og tok et par mindre gode drinker. Utvalget var det ikke noe å si på, over 300 typer rom, men miksen kunne definitivt bli bedre. Vi dro tilbake til båten og avsluttet kvelden i cockpit.

Salt Island

Siste dagen brukte vi på å utforske Salt Island. Tidligere solgte de salt herfra utvunnet fra en stor saltsjø, men nå er det ikke lenger noen som bor her og bygningen har fått skikkelig juling i siste orkan. Vi gikk rundt saltsjøen og opp på høydedragene sør for sjøen. Det var skikkelig varmt, men deilig å få litt fjell under skoene!

 

Vi så masse eremittkreps og noen geiter og fant en grav fra en tidligere beboer som var så ny som 2016.

På ettermiddagen dro Eirin, Raymond og jeg rundt til der Rhone sank en gang på 1800-tallet, vraket skulle ligge på 20 meters dyp, men da jeg stakk båtshaken med goproen ned kom jeg nesten borti den høyeste delen, så det må ha flyttet på seg med årene.

Vi spilte spill resten av kvelden og gjorde klar til seilas dagen etter.

Tortolla

Klokken sto på 04.45, siste stopp var Road Town der de skulle ta fergen tilbake til USVI kl 07. Det var paddeflat sjø. Vi la oss på bøye rett ved siden av Gepetho! Ikke sett de siden nyttårsaften! Så kjørte vi tante og onkel til fergeleiet og vinket farvel!

 

Gass er en utfordring her oppe, bhutan som vi nå har på tankene er ikke mulig å få fylt verken i USVI eller BVI. Propanflaskene våre har feil kobling. Vi monterte den siste flasken i slutten av februar og vet at den snart vil gå tom, derfor har vi spinket og spart og spist mye tapas og deilige salater. Eirin er veldig god på smaker og har tryllet frem de lekreste retter! Vi har definitivt ikke lidd under trusselen av mangel på gass.

Tusen takk for en uforglemmelig tur, masse spilling, latter, god mat og ikke minst snorkling!