Siste morgen på Anguilla kom en krokodille i full fart forbi båten! En oppblåst sådan. Det var god vind og den hoppet utover bukta. Barna iverksatte redningsaksjon og fikk hentet den før den forsvant til havs. Eieren kom padlende på en SUP og var veldig takknemlig.

Før vi reiste fikk vi byttet vinduet over komfyren som hadde løsnet fra 2 av 3 fester. Sverre hjalp til å skru inn skruer og fjerne plasten.

På veien over til St. Marteen blåste det plutselig opp som det stort sett gjør mellom øyene her, lurer på om jeg noen gang blir vant til den plutselige endringen i helning? Heldigvis hadde jeg bestilt fokk og storseil, så det gikk greit denne gangen også.

Vi la oss på anker i en skikkelig fin bukt med skikkelig store dønninger, så det var bare å holde seg fast! En katamaran kom inn og ankret opp rett ved, de fikk store problemer med storseilet der et eller annet satte seg fast i det de skulle ta det ned. De virret rundt i vinden og prøvde å klatre i masten uten sikring. Så tok de et fall rundt livet til kapteinen, da fikk HMS ansvarlig på Elvira nok, ned i båten og opp med båtmannsstol. Padlet den over og slapp å sitte med hjertet i halsen da de sendte mannen opp i masten.

Mandagen oppdaget Ellen et rødt merke bak på leggen. Denne onsdagen var den nå blitt skikkelig vondt og betent. Tenkte ikke nevneverdig over det, men ved ankerdykk onsdag åpnet det seg opp og det kom ut mye verk og puss. Klemte det jeg klarte, renset og tok på fucidin. Var skikkelig sliten den dagen, vondt i hodet, litt feber og generelt litt uvel, så krabbet i seng rundt 20.

Dagen etter hadde vi akkurat tiden og veien for å nå bruåpning inn i lagunen. Vi tråklet oss inn mellom bøyer og vrak. Kalte opp havnen, men fikk ikke svar. Vi så en longsideplass på brygga og siktet på den. Alt gikk knirkefritt og vi ble tatt godt i mot av Lagoon Marina, viser seg at de ikke har VHF, så ikke så rart de ikke svarte!

Adapter var ikke noe problem, at vi hadde tatt oss til rette var ikke noe problem, vi følte oss velkomne og det var masse trivelige Atlanterhavsseilere her!

Nå var det bare å komme i gang med forefallende, men først en kaffe og litt planlegging.

Vi kom i prat med crewet på Stealing Time, en ire, en amerikaner, en hund og en påtroppet spanjol, ble enige om å ta et glass i baren litt senere.

Først ut var å sjekke inn og hente radarbraketten. Etter en nøye gjennomgang av riggen fra øverst til nederst fikk vi heist opp radaren og skrudd den på plass igjen etter 5 mnd under køya i piggen. Og det mest fantastiske var at alt virket! Hero fulgte med på alt vi gjorde 🙂 På vei ned oppdaget jeg en liten revne i stormfokken, så den ble tatt ned og tapet.

Ungene forsvant inn på land og snakket med vennene sine hjemme, så koselig!!! De gleder seg veldig til å komme hjem og være med venner igjen, har blitt mange lange dager uten lekekompiser nå!

Vi tok en happy hour med Stealing Time og kom i snakk om bla skipsapotek. Sa at vi har brukt veldig lite, men at jeg nå hadde brukt både fucidin og bacimycin pga såret. De ville se på det og sa at det så ut som et klassisk edderkoppbitt! Det var nå blitt en stor rød, hoven ring rundt og det fortsatte å væske og komme puss ut. Vi tok en liten tenkepause i båten med spillet vi kjøpte på Anguilla.

Fredag gikk vi mot Carrefour for å bunkre alt av tørrvarer og hermetikk. På veien stoppet en pickup og vinket at vi kunne hoppe oppi, det var Bernhard fra havnen! Kjempegøy å kjøre bakpå planet! Sjåføren tar selfie mens han kjører hjem for å sove etter dobbeltvakt i havnen.

Barna har fått ansvar for å lage snackpack til hele overfarten og de tok oppgaven seriøst, både planlegging, bæring og pakking av til nå 50 poser med snacks:

Vel tilbake var det å sortere, lage middagsposer og måle opp melmixer til hele overfarten. Snorre vasket dekk og barna forsvant inn i den virtuelle verden igjen. Etter en samtale med Eirin og påfølgende tur til apoteket for å sjekke ut såret kom jeg tilbake med en bredspektret antibiotikakur mot betennelsen rundt bittet. Sikkerhetsvakten mente det måtte være et tusenbein som hadde bit meg og viste meg video på youtube over en skikkelig svær sak som bet en mann i armen. Såret var ganske likt.. Så, litt usikker på hvem som har forårsaket det, men nå er hevelsen nesten borte etter noen dager med:

På ny koste vi oss sammen med Stealing Time en time på puben før alle gikk hver til sitt.

Lørdag fortsatte vi rydding og utvask. Da vi skulle gå over motoren hørte vi Frøya rope, mamma, pappa, det er en mann her som vil snakke med dere! Han ser litt kjent ut!

Viste seg å være Thilde som vi seilte ARC+ med og hadde konkurranse mot! Veldig hyggelig! Ble sittende og skravle helt til barna ville ha middag!

Søndag kom de longside da en annen båt hadde bestilt plassen de lå på, så nå er vi faktisk tre norske båter på den internasjonale brygga! Kai litt lenger ned overtok sin båt på lørdagen og skal seile singlehanded over Atlanteren til uken!

Vi har testet redningsvester og Epirb, vasket båt og bunkret til påskebesøk fra Norge! Vi gleder oss til en drøy uke med avslapping og sosialisering av både store og små før vi vender nesen til østover mot Azorene!

dav_vivid